Inntrykket skapes bl.a. ved at det gjentas og gjentas at det globalt er påvist at arter utryddes i et stadig høyere tempo, og at vi også i Norge har mange arter som er truet. I målsetningen om å stanse tapet av biologisk mangfold ligger det også implisitt at arter utryddes og at det derfor blir færre arter i norsk natur. Miljøverndepartementet er enda tydeligere når de nå har formulert nasjonale miljømål. Et av målene er at utryddelse av arter i skog skal være stanset innen 2020, underforstått at det er et problem at arter utryddes i dag.

Det er Artsdatabanken som gjennom sitt arbeid med Norsk rødliste for arter vurderer om norske arter er utryddet. Ingen norsk art har der fått status som globalt utryddet. Et hundretall arter har status som dødd ut i Norge i løpet av de siste 200 årene. Ingen av dem har noen gang vært vanlige i Norge. Dette er gjennomgående arter som har sin hovedutbredelse sør, øst eller vest for Norge og som mer eller mindre tilfeldig har vært til stede her på et tidspunkt og så forsvunnet.

Ingen nye arter ble vurdert som dødd ut i Norge i perioden 2006-2010. Derimot ble hele 9 arter som tidligere var vurdert å være dødd ut, gjenfunnet bare i løpet av disse fire årene. Det utgjør 10 % av alle arter som var vurdert som dødd ut i Norge i 2006. Artene kan selvsagt ha vært her hele tiden uten å bli oppdaget. Det er imidlertid også mulig at de har vært borte fra Norge i en periode for så å komme inn igjen. Arter som i Norge vil være helt i utkanten av sitt utbredelsesområde vil helt naturlig komme og gå.

Den norske rødlista fra 2010 er dominert av arter som har sitt hovedutbredelsesområde utenfor Norge. 72 % av alle artene på lista har mindre enn 1 % av sin totale populasjon i Norge. De er sjeldne her i landet fordi de er i utkanten av sitt utbredelsesområde. En liten populasjon står alltid i fare for å forsvinne. Jo mindre populasjonen er, jo større er faren for at menneskelig påvirkning, naturlige endringer i naturen eller rene tilfeldigheter vil føre til at artene kan bli borte her i landet for en kortere eller lengre periode. Det er ikke mulig å kunne sikre seg mot at slike arter kan forsvinne fra Norge. Selv om all skog var fredet vil enkelte skoglevende arter kunne dø ut i Norge.

Enkelte arter kan derfor være forsvunnet fra Norge de siste 10 årene uten at det er oppdaget. Det er ikke mulig å ha tilstrekkelig kunnskap om alle sjeldne sopper, insekter og moser til å kunne registrere om en art forsvant fra Norge et bestemt år. Samtidig som enkelte arter forsvinner fra norsk natur etablerer imidlertid nye arter seg innenfor landets grenser. De 9 artene som var vurdert som dødd ut i Norge og gjenfunnet i perioden 2006-2010, er et eksempel på dette.

Hvis en med målet om å stanse utryddelsen av arter i skog innen 2020, mener at alle arter som finnes innenfor landets grenser i dag skal være her til evig tid, er det en urealistisk og naturstridig målsetting. At enkeltarter i utkanten av sitt utbredelsesområde forsvinner fra Norge for en kortere eller lengre periode, er ikke noe økologisk problem. Det som hadde vært alvorlig var hvis arter med hovedutbredelse i Norge (norske ansvarsarter) døde ut i her i landet. Det kunne bidratt til at arter ble utryddet globalt.

Det ville også være et problem dersom det stadig ble færre arter i norsk skognatur. Det er imidlertid ikke tilfellet. Det blir flere, ikke færre arter fordi miljøtilstanden i norske skoger utvikler seg positivt.

Gammel skog og døde trær er viktige for mange av disse artene. Bare fra 1991 til 2002 økte arealet med gammel skog med 45 %, mens en ny undersøkelse viser at mengden dødt trevirke økte med 50 % fra 1996 til 2009. Samtidig har det blitt mer løvskog og flere gamle grove trær i de norske skogene. For de aller fleste arter med spesielle krav til skogen, har derfor forholdene blitt klart bedre i løpet av de siste 20 årene. Det har blitt mer av den type livsmiljøer artene er avhengig av.

Forbedret miljøtilstand fører til at flere av artene som mer eller mindre tilfeldig kan være her i landet nå faktisk finnes innenfor Norges grenser. Det er forskningsmessig belegg for å si at en fordobling av mengden døde trær i skogen fører til at det blir omtrent 10 flere sopparter knyttet til død ved. Med den utvikling som har vært, må det derfor ha blitt flere dødvedsopper i norske skoger de siste 20 årene. Det har også blitt minst 5 nye fuglearter i de norske skogene det siste hundreåret.

Målet knyttet til artsmangfold i skog burde derfor være snudd. I stedet for et mål om å stanse utryddelsen av arter, burde en diskutere hvor stor økningen i antall arter bør være.