Skog.no logo

Skogsbilvei og vinter

Et rasjonelt utbygd nett av skogsbilveier er en forutsetning for å få ut tømmeret, men en skogbilvei har flere årstider. Det som sommerstid kan være en oversiktig og strøken vei, kan et halvt år seinere være omtrent som ”De hengende haver i Babylon”. Snø kan legge mye av vegetasjonen langs veien inn over veibanen og gjøre veien uframkommelig uten større innsats for å få fjernet snø og skog.

Tømmerbilsjåfører har ofte klaget over at trær fra sidene av veien under mer eller mindre nedtynget av snø legger seg ut over veibanen. Dette har kostet mange av dem noen kroner og ergrelser – kanskje like mye det siste, fordi greiner eller hele stammer slår inn mot bilen og for eksempel ødelegger speiler.

 

En transportør vi har snakket med om saken, synes nok det er blitt en del bedre med årene, men det er fortsatt mye igjen. En slik speil komplett med hus og glass koster omkring 3 500 kroner. Selve huset som speilet sitter i, er i spesialplast, men det er det med plast og kulde. I 10-15-20 kuldegrader er oddsene er neppe de aller beste for at speilet eller plastinnpakningen er like helt etter å ha vært borti ei lang, nedbøyd bjørk.

 

Plast og vinterkulde er ingen god kombinasjon i denne sammenhengen. Det eneste som hjelper er å bruke sommeren til å fjerne alle trær som henger mer eller mindre ut over veien. Dette kan være ganske høye trær, eller også buskas som smått om senn beveger seg fra grøftekanten og inn i veien.

 

Sistnevnte er det en fordel å få vekk også for å få bedre brøyting av hele veibanen fra grøft til grøft. Når hele veibanen er fri for slike hindringer, er mye gjort for å lette transportene. Det gir sjåføren en best mulig oversikt over vei- og kjøreforholdene. Han blir best mulig i stand til å legge bilen riktig i veibanen – noe som gir sikrere og mer rasjonell uttransport av tømmeret.

  

Så kan du sikkert spørre hvorfor trærne på død og liv ”skal inn i veien”. Utgangspunktet er sånn at både lauvtrærnes blader og bartrærnes nåler søker mot mest mulig lys, og hvor det langs en skogsbilvei at det er best lysforhold, Jo, selvsagt der veien går, fordi det der ikke er annen, konkurrerende vegetasjon.

 

  

 

Derfor ser vi alltid at greiner på trær strekker seg ut i eller mot veien. Lyset påvirker veksten, og derfor drar greiner seg år for år – om de ikke blir kappet, stadig mer ut i veien. Når det så kommer snø av noe mengde, ser vi hvordan trær og snø i fellesskap kan forvandle en vei som er helt grei ellers i året, til det ugjenkjennelige.
 

Det er når snøen legger seg på, at en ser hvor langt inn i skogen langs veien en egentlig må fjerne/skjære ned skog. Bjørka er kanskje verst, men alle trær som står nær inntil veien vil med årene få ei mer eller mindre skjev krone som heller ut mot veien. Skogen det er snakk om, er ofte tett og høyt oppkvistet lauvskog – kanskje bare med en liten lauvdusk i toppen. Da bøyer lett treet seg unna for snømengdene og det er tyngdeloven som rår.

 

Det er ikke unormalt at skog flere meter ut fra veigrøfta må skjæres ned. Snøen vil vanligvis bøye ned skog, men blir det mye snø, blir det også økende grad av stammebrekk. Det forenkler ikke arbeidet med å rette opp og gjøre veien kjørbar.

 

I sånne situasjoner kan mang en veieier eller veiforening angre bitterlig på at det ble tatt lett på ryddejobben sist sommer. Så fremt veien skal brukes, må vegetasjonen fjernes, og det er verken like lett eller like behagelige å gjøre når en står i snø til knes eller midt på låret. Trøsten er at så lenge snøen holder seg vekk, er det aldri for seint å gjøre noe.

 

En skogsbilvei klasse III er bygd for å kunne bli brukt hele året. Her er det krav til kurvatur både vertikalt og horisontalt, det er krav til bredde og kurveradius, det er krav til bruer osv. Alt dette pleier stort sett å være greit på det tidspunkt veien skal godkjennes ferdig til bruk, men alt gror til med årene.

 

  

 

Veien er bygd for å transportere tømmer, og vegetasjon langs veien er sjelden noe problem så lenge veien er ny. Lauvskogen – kanskje først og fremst bjørk og or, spruter imidlertid utrolig fort opp. Brøyting er en del av årshjulet for drifta av en skogsbilvei, og i det å holde en skogsbilvei kjørbar vinterstid ligger også det med å sikre at ikke trær og greiner legger seg inn over veien.

 

En del av vintervedlikeholdet begynner egentlig med å benytte tida etter et snøfall til å se hva slags vegetasjon som henger hvor, og så bruker sommeren til å fjerne den. Uten å ha gjort seg opp noen inntrykk gjennom vinteren, er mye vanskeligere å ta vegetasjonen hardt nok om sommeren for å holde veibanen fri for vegetasjon. Ei åtte meter høy ungbjørk med en lauvdusk i toppen, er åtte meter enten den står, ligger eller henger.

 


 

Aktuelle tema

Klimatiltak: SKOG »

I skognæringen har vi klimatiltak som står i kø for å bli realisert, skriver adm. direktør Erik Lahnstein i en kronikk 7. oktober.

PEFC-standarder på høring »

PEFC Norge har sendt forslag til reviderte standarder på høring. Høringsfristen er 3. desember 2014.

Skog

Presseklipp

Til toppen av siden