Den grønne veden - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Den grønne veden

– Ved er noe av den mest miljøvennlige energibæreren du kan bruke, påstår seniorrådgiver Simen Gjølsjø i Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO.

Av: Roar Ree Kirkevold
access_time Publisert

Simen Gjølsjø må sies å brenne for norsk ved. Han lister gjerne opp en hel rekke med fordeler ved å bruke kortreist, bærekraftig norsk ved. Hogg den gjerne i egen skog, da får du trening og naturglede i tillegg. I løpet av noen få lørdager har du sikret mye av vinterforsyningen. «Ved varmer mange ganger» er et mye brukt uttrykk som alle forstår meningen med.

– Undersøkelser viser at hvis du hogger trær til ved med motorsag, og kjører dem ut med traktoren, bruker du kun tre prosent av brennverdien til drivstoff. Kapping og kløyving med vanlig utstyr bruker et par prosent til, så du sitter altså igjen med rundt 95 prosent av ressursen hvis du stabler veden luftig slik at sola tørker den utover våren, sier han. Har du kløyvd den i passe kubber, kan den stort sett brukes samme høst og vinter. Rådet er å variere kubbestørrelsene slik at du utnytter forholdet med luft og ved i ovnen.

Direkte utnyttelse

– Noe av det fineste med ved er at det ikke krever vindmøller, svære dammer og kraftverk eller batterier som igjen må ha langreiste metaller. Fyringsved gir altså både trening og lun og fin varme på en direkte måte.

Dette skjer med én kilo ved

Simen Gjølsjø holder nøyaktig én kilo ved. Den er knusktørr. For regneeksempelets del sier vi 0 prosent vann. Da består veden av: 500 g karbon, 440 g oksygen og 60 g hydrogen. For å brenne opp, trenger veden 1 370 g oksygen fra luften i tillegg til de 440 grammene som er i veden.

Måler vi opp etter brenningen har dette vedstykket blitt til 540 g H2O og 1 830 g CO2. Det er fullt mulig å stusse over at én kilo tørr ved kan ende som mer enn en halv liter vann (H2O) og nesten dobbelt så mye CO2 som opprinnelig vekt. Det har altså med at forbrenningen trenger «luft», og stuelufta vår består blant annet av 21 prosent oksygen.

Husk at CO2-en var bundet i veden, og vil bli det i trærne som gror opp der vi hogg veden. Hadde treet i stedet blitt stående å råtne i skogen, ville samme mengde CO2 blitt sluppet ut, bare mye saktere.

For å brenne én kilo ved, trengs oksygenet i 5,4 kubikkmeter luft.

– Legger du i ovnen to ganger, ca. fem kilo ved, har du oftest byttet ut all lufta i stua di, forklarer Gjølsjø. Derfor hjelper vedfyring til med sunn luftsirkulasjon i hjemmet.

Én kilo ved gir 4,7 kilowattimer, kWh. 25 prosent fyker ut pipa, så effektiv varmeverdi blir 3,5 kWh forutsatt riktig fyring med en ny rentbrennende ovn.