Du kan forebygge snøskader - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Du kan forebygge snøskader

Hvert år knekker tung snø og is kombinert med vind tusenvis av kubikkmeter verdifull tømmerskog i Norge. Det er mye å tjene på å gjennomføre ungskogpleie og følge med. Du kan også kjøpe stormforsikring, som […]

Av: Roar Ree Kirkevold
access_time Publisert

‐ Snøskader på skog har vært et problem for skogeiere til alle tider, men problemene forsterkes ytterligere med det ekstremværet vi har opplevd de siste årene, sier prosjektkoordinator Bjørn Helge Bjørnstad hos Skogkurs. ‐ Det blir særlig skader på vindutsatte steder mellom kalde og varmere områder, som for eksempel nært kysten, sier han.

Våt snø er tung, og kombinert med ising og vind, knekker den mye skog. Brekker toppen på grana, kan det gå greit i mange år etterpå hvis det er en del friskt granbar under brekkstedet. Vinden angriper veldig ujevnt, så lokalkunnskap er gull verdt.

Forebyggingen begynner egentlig når du planlegger hva og hvor i området du skal plante.

‐ Toppbrekk åpner for råtesopper, men råten går sakte og treet kan ofte klare seg fint helt til det blir hogstmodent. Dette gjelder ungskog, med en trehøyde opptil 10 meter. Eldre trær kan normalt overleve noen år med toppbrekk før de må hugges, sier Bjørnstad.

Det aller meste peker tilbake på ungskogpleien.

‐ Ta vare på verdiene som du har investert i, sier Bjørn Helge Bjørnstad. ‐ Har du utført ungskogpleien til riktig tid (optimalt når trærne er mellom to og fire meter høye), skal du få trær med stabile røtter og jevn krone. Jevnhet i kronen, er særdeles viktig. Hvis skogen består av trær med svært ulik alder og mye lauvtrær, blir ofte grantrærne ujevne i kronen. Når tung snø og is legger seg på, skal det ikke mye vind til før stammen knekker.

‐ Tynning øker generelt også faren før snøskader, sier Bjørnstad. Jeg vil si det så sterkt at hvis du ikke har drevet med ungskogpleie så ville jeg tenkt meg nøye om før jeg tynnet kraftig. Det å åpne opp rundt trær som hele livet har stått i beskyttede omgivelser, kanskje også med litt skjeve kroner, øker faren for snøskader ganske kraftig. Alternativet er å la alle trærne stå til du skal hogge alt, foreslår han.

 

Jeg vil si det så sterkt at hvis du ikke har drevet med ungskogpleie så ville jeg tenkt meg nøye om før jeg tynnet kraftig. Bjørn Helge Bjørnstad.

 

‐ Mer ekstremvær vil gjøre at vi må passe på skogen vår enda bedre, sier skogbruksleder i AT Skog, Trond Saga. Han er også skoginstruktør i kursserien Aktivt Skogbruk ved Skogkurs. Han arbeider til daglig i Åmli, Vegårdshei og Tvedestrand, altså der været virkelig gjør stor skade i snørike vintre som i år.

‐ Jeg ville heller vurdert å sette igjen trær med grovere kvister fremfor slanke stammer. Det kan gi noe dårligere kvalitet på tømmeret, men det er bedre enn å oppleve knekk og velt i stort omfang, hevder han.

‐ Vurdér også å fjerne alt lauvvirke allerede fem til seks år etter foryngelsen. Da er granene og furuene kanskje bare en halv meter høye, mens lauvet er en meter. En slik operasjon går fort og er rimelig, hevder han. Vil du ha litt lauv i bestandet senere, går det greit likevel. Lauv kommer tilbake fort nok til at det kan henge med i neste runde.

Både Saga og Bjørnstad er enige om at tilstrekkelig ungskogpleie og eventuell tynning i riktig alder, er det aller beste tiltaket mot fremtidige snøskader.

Lauvtrær som bøyer seg helt til bakken av snøtyngden, kan godt rette seg opp igjen når mildværet og våren kommer.

‐ Dette er avhengig av hvor mange fibre som har røket av, sier Bjørnstad. ‐ Du kan ikke se det utenpå treet, så vent til neste sommer før du hogger de løvtrærne som fortsatt er bøyde.

Mer ekstremvær vil gjøre at vi må passe på skogen vår enda bedre. Trond Saga.

 

Å forsikre skogen mot storm- og snøskader, er også en god idé, mener Bjørnstad.

‐ Forsikringsselskapet Skogbrand tilbyr skogforsikring som dekker storm- og snøskader. Statens Naturskadefond dekker ikke lenger stormskader på skog, forklarer han.

‐ Vi ser økte antall skader som følge av tung og vår snø, sier markedsdirektør Kjetil Løge i Skogbrand. De har utbetalt 8,5 millioner kroner de siste fem årene til slike skader. ‐ Ikke alle vet at stormforsikringen også dekker snøskader. Det er viktig at skogeierne sjekker skogen for snøskader og melder skade til oss, slik at en av våre takstpersoner kan gjøre avtale om befaring for å vurdere skadeomfanget, sier Løge.

Ikke alle vet at stormforsikringen også dekker snøskader. Kjetil Løge.