EU endrer klimaregelverket for skog og annen arealbruk - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

EU endrer klimaregelverket for skog og annen arealbruk

Skogeierforbundet er bekymret for at endringene i regelverket kan begrense den norske skogens muligheter til å bidra i det grønne skiftet.

access_time Publisert

EU har vedtatt å øke sine ambisjoner for klimaet og skal kutte klimagassutslippene sine med 55 prosent innen 2030. I sommer lanserte de derfor klimapakken «Fit for 55» hvor de gjør en rekke endringer i klimarammeverket for å ta høyde for det nye utslippsmålet. I dette rammeverket finner vi blant annet regelverket for skog- og arealbrukssektoren, eller LULUCF-sektoren som den også blir kalt.

Norge har tidligere vedtatt at vi skal ha felles oppfyllelse av klimamålene med EU. Det betyr at endringene i klimaregelverket også kan bli gjeldende for oss. Skogeierforbundet er imidlertid bekymret for følgene endringene vil gi.

– Regelverket bygger på kortsiktig tenking rundt oppfyllelse av klimamålene. Det legges opp til at skog- og arealbrukssektoren skal få betydelig økt opptak på noen få år, noe som er svært krevende å få til i og med at skogen vokser sakte, sier rådgiver på skog og klima i Norges Skogeierforbund, Ida Aarø.

Krevende å øke opptaket på kort sikt

Den norske skogen har et høyt opptak og binder årlig CO2 tilsvarende omtrent halvparten av klimagassutslippene våre. Opptaket er imidlertid inne i en fallende trend som følge av alderssammensetningen i skogen. Opptaket vil fortsette å falle i flere tiår fremover, men vil deretter snu og øke igjen utover andre halvdel av 2000-tallet.

– Det er en rekke tiltak vi kan gjøre for å øke opptaket i skogen på lang sikt, blant annet skogplanting på nye arealer, tettere planting, skogplanteforedling, ungskogpleie, gjødsling og råtebekjempelse. Det er imidlertid få av disse tiltakene som vil gi utslag i klimagassregnskapet på kort sikt, sier Aarø.

For å øke opptaket i norsk skog i avtaleperioden med EU (2021-2030) står man derfor igjen med noen få tiltak som kan slå ut: Gjødsling, økt lagring i treprodukter, redusert avskoging og redusert hogst. Og de to førstnevnte vil bare kunne bidra i relativt liten grad.

– Å redusere hogst er et lite gjennomtenkt og uklokt klimatiltak. Det øker kanskje opptaket på kort sikt, men ettersom skogen blir gammel vil opptaket reduseres. Det er også en risikabel strategi med tanke på klimaendringene vi står ovenfor. Skogbrann, insektsangrep og stormfellinger kan på et blunk forvandle skogen fra å være et karbonlager til å bli en utslippskilde. Og det vil bli økt risiko for ekstremvær og skadegjørere i skogen med endret klima, sier Aarø.

Likså viktig er effekten redusert hogst vil gi gjennom redusert tilgang på trevirke fra skogen. Dette vil gjøre det vanskeligere å nå utslippsmål i andre sektorer, slik som transportsektoren og byggsektoren, som baserer seg på å erstatte fossile og/eller energiintensive innsatsfaktorer med fornybar biomasse.

– Vi tror ikke dette regelverket vil gagne verken klimasaken eller grønn verdiskaping i Norge, sier Aarø.

Uakseptable endringer

Skogeierforbundet håper at norske myndigheter vil engasjere seg aktivt for å hindre at regelverket får negative konsekvenser for skogbruket.

– Regelverket passer ikke sammen med Stortingets og Regjeringens skogpolitikk som legger opp til å opprettholde og øke skogproduksjonen over tid, samtidig som vi kan ta ut tilgjengelig hogstkvantum, sier Aarø.

Regjeringen var aktive i prosessen med å fastsette eksisterende regelverk og bidro til at dette regelverket ble akseptabelt for Norge og i tråd med vår skogpolitikk. Når det nå gjøres betydelige endringer i regelverket, vil ikke dette lenger være tilfellet.

– Det foreslåtte regelverket bør være uakseptabelt for norske myndigheter. Om det vedtas slik det er foreslått i dag, mener vi at Norge ikke bør slutte seg til regelverket og trekke seg fra samarbeidet tilknyttet skog- og arealbrukssektoren, sier Aarø.

De foreslåtte endringene i klimaregelverket er nå ute på høring. Stortinget må på nytt ta stilling til om de vil slutte seg til regelverket så snart endelig regelverk er klart.

Hele Skogeierforbundets høringsuttalelse kan du lese her.