Færre ulv med ulveforliket - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Færre ulv med ulveforliket

Den nye ulvepolitikken sikrer at all ulv som faktisk befinner seg i Norge vil telle med i bestandsmålet, uavhengig av grenser. – Målet er lavere konfliktnivå, sier Eirik Milde (H).

Av: Gina Aakre
access_time Publisert

Etter at det nye intervallmålet for ulvebestanden ble endelig vedtatt på Stortinget, har politikerne måtte tåle kritikk for å legge opp til en forvaltning for økte konflikter. Et glidende bestandsmål på 4-6 ynglinger hvert år, hvorav tre helnorske, både innenfor og utenfor sonen, har skapt usikkerhet om hvordan ulven utenfor sonen skal forvaltes. I tillegg har flere lurt på hvordan man avgjør om det skal være fire – fem eller seks ynglinger før uttak tillates.

– Det er viktig å få fram at det ikke er miljømyndighetene i Oslo som avgjør om vi har nådd bestandsmålet eller ei. Det er opp til rovviltnemndene å ta den avgjørelsen. Rovviltnemndene oppnevnes av Miljøverndepartementet etter forslag fra fylkeskommunene. Nemndene har ansvar for å følge opp politikken og prioritere forebyggende og konfliktdempende virkemidler, opplyser Eirik Milde (H).

Milde er rovdyrpolitisk talsmann for Høyre, og ledet forhandlingene på vegne av partiet på Stortinget. Han har seks års erfaring som leder i rovviltnemnd 4. Forrige uke deltok han på skogkveld i regi av Glommen skog nettopp for å orientere om den nye ulvepolitikken. Han tror og håper at den nye politikken vil virke konfliktdempende.

– Det gamle forvaltningsregimet som la opp til at ulv utenfor sonen ikke skulle telle med i bestandsmålet, gjorde at folk i de mest utsatte områdene stilte store spørsmålstegn ved forvaltningen. Det ble grobunn for mistillit og spørsmål ved om forvaltningen hadde talt riktig, og om hvilke ulver som skulle defineres som innenfor sonen og utenfor. Nå er den delen av forvaltningen fjernet, og all ulv som befinner seg i Norge er med i beregningen. Bestanden måles uavhengig av grenser, på samme måte som ulven selv som ikke lar seg stoppe av grenser, sier Milde.

Det har også vært diskutert om den nye modellen vil gi færre ulv. Milde mener at den vil det.

– Det nye målet er noe strengere og mer restriktivt. Om vi ser på historiske tall er 2016 det første året vi har nådd bestandsmålet i Norge siden 2004. Med dagens nye forvaltningsmodell ville vi nådd bestandsmålet tidligere, og det ville blitt åpnet for jakt på et tidligere tidspunkt, sier Milde.

Om vi ser på årets ynglinger, som teller seks innenfor sonen, og også en utenfor, ville vi også ha nådd bestandsmålet og det ville vært åpnet for jakt.

Stortinget har også bedt regjeringen om å åpne for jakt på grenseulv og vurdere lik jakttid innenfor og utenfor sonen.

– Dette må opp til vurdering. Fredningstid og jakttid i Sverige må tas med i vurderingen da dette skal avgjøres, sier Milde.