Litt flaks og mye dyktighet - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Litt flaks og mye dyktighet

Styret og ansatte i Glommen Mjøsen Skog fikk mye ros i et rolig årsmøte på Elgstua i Elverum torsdag.

Flom, brann, krig, inflasjon, et kravfullt EU og vesentlig økte meninger om skogen fra folk uten fagkunnskap er et bakteppe som kan skremme både investorer og vanlige skogeiere. Men nei da, selv når alle plattingene er byttet, styrer skogeiersamvirket Glommen Mjøsen Skog videre på stø kurs.

– Det kunne vært verre, sa Siv Høye i sin takketale etter hun ikke ønsker gjenvalg i styret. I Ringebu hvor hun har skog og bor, betyr det: Utrolig bra jobba, folkens. Egentlig var vel Høyes humørfylte hilsen, et godt bilde på skogsituasjonen i Glommen Mjøsen Skog akkurat nå. Styreleder Heidi Hemstad og administrerende direktør Gudmund Nordtun (og resten av styret og alle de ansatte) fikk skryt av nær sagt alle de 68 tale- og stemmeberettigede utsendingene. Nordtun innrømmet at han hadde lært å si «takk», ikke «takk, men …» i slike situasjoner.

2022 ble et særlig godt år for Glommen Mjøsen Skog. Rekordmye tømmer ble omsatt, og aldri før har det blitt plantet flere planter eller drevet ungskogpleie på et større område.

Styreleder Heidi Hemstad og administrerende direktør Gudmund Nordtun

Tre hovedområder

Styreleder Heidi Hemstad pekte på tre hovedområder i tiden som kommer:

Vi skal få tømmeret ut til best mulig pris og på den beste måten. Folkene i alle ledd er viktige, uansett hogstformer og markedssituasjoner.

Skape legitimitet for skognæringa. Det må bli akseptert å drive skogen profesjonelt (og bærekraftig) som næring. Skogen er en avgjørende faktor i å nå klimamålene som er avtalt både i Norge, i Skandinavia og i verden.

Utnytte markedsmulighetene og skape verdier i skogen. Her pekte Hemstad på møbelfabrikken The Plus i Magnor som et eksempel blant flere.

– Det er mangel på råvarer som holder tømmerprisen oppe nå, forklarte Gudmund Nordtun.

Moelven lokomotivet

Etter fusjonen Mellom Mjøsen og Glommen, fikk samvirkeforetaket muskler til å investere tungt i verdikjeden. Juvelen i porteføljen er Moelven-konsernet som er hovedgrunnen til det store økonomiske overskuddet i 2022. Annerledesåret som begynte så bra, men som falt kraftig av mot slutten. I første del av 2023 er det nemlig tømmereksporten som driver etterspørselen og situasjonen viser at det er skummelt «å hvile på laurbærene». Ledelsen poengterte at tømmerprisforhandlingene med Moelven var like reell og hard uansett om Glommen Mjøsen Skog sitter på begge sider av forhandlingsbordet.

Én milliard på bok

Med en langsiktig gjeld på null kroner og én milliard «på bok» er mulighetene mange fremover. Men den gode situasjonen krever også langsiktighet og stabil retning på investeringene. Distriktets nedarvede forsiktighet (kombinert med den djervheten de til nå har vist) vil komme godt med også fremover.

Det hadde kommet et forslag om å utjevne etterbetalingen de siste tre årene, men saken ble ikke behandlet av årsmøtet, da det var utenfor vedtektene. Etter debatten ble styrets opprinnelige forslag til etterbetaling enstemmig vedtatt

Årsmøtet vedtok en etterbetaling på samhandel for 2022 på kr 55kr/ m3, som tilsvarer 162 MNOK fra etterbetalingsfondet.

Årsmøtet vedtok en etterbetaling på samhandel for 2022 på kr 55kr/ m3.

Noen nye folk

Valget av styret og ulike representanter foregikk uten snev av dramatikk. Heidi Hemstad ble gjenvalgt med 58 stemmer (9 blanke) og Rolf Th. Holm ble gjenvalgt som ny nestleder i styret med 64 stemmer (4 blanke). Hvis du er en sylskarp leser, vil du se at totalantallet stemmer differerer med én, men også det hadde årsmøtet kontroll på. Resten av de tillitsvalgte ble enstemmig valgt. Styremedlem Siv Høye ønsket som sagt ikke gjenvalg, og Kristiane Haug Berg ble, også enstemmig, innvalgt som ny styrerepresentant.

Godtgjørelsene ble også enstemmig vedtatt. De økte med i snitt 5,5-6,0 prosent.

Les mer på Glommen Mjøsen Skogs hjemmesider.