Brannfare selv om det kommer noen skurer – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Brannfare selv om det kommer noen skurer

Går vi mot enda en brannsommer? 24 helikopter er i beredskap, men rask innsats og lokal kunnskap er ofte avgjørende.

Av: Roar Ree Kirkevold
access_time Publisert

Denne uken satte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, fokus på skogbrannberedskapen. Hver brannsjef har ansvaret, men 24 helikopter kan hjelpe til med direkte slukking, fylling av brannvesenets kar og innflyving av mannskap og utstyr.

Ny forskrift

Fra midten av juni i år trådde en ny forskrift i kraft. Den gir større myndighet til de lokale brannsjefene som nå får anledning til å sette i verk tiltak som går helt ned til totalforbud mot bruk av grill.

Det gjelder å treffe brannstedet med vannet.

– Allemannsretten er et smykke i samfunnet, og vi forstår at alle restriksjonene som innføres, kan oppleves som upopulære begrensninger, men det er ingen menneskerett å grille i skogen når det er knusktørt, sier avdelingsdirektør i avd. for forebygging og sikkerhet hos DSB, Johan Marius Ly til Skog.no.

Start som i 2018

Sommeren i år har startet omtrent som i det knusktørre brannåret 2018, med over 700 hendelser i inn- og utmark hittil. Selvsagt er det været fremover som avgjør både hvilke restriksjoner som iverksettes, og hvor mange branner som må slukkes, men klimaendringene blir mer og mer synlige også i våre lokale skogområder. Mer vann og flom, og mindre vann og brannfare, pluss at brannsesongen varer lengre enn tidligere.

En regnskur er ikke nok

Nyansatt direktør i DSB, Elisabeth Sørbøe Aarsæther, sier at Staten har lært at en tidlig innsats med helikopter kan begrense skogbranner fra å utvikle seg over større områder. DSBs oppgave er også å informere befolkningen om nødvendigheten av å være forsiktige. Særlig i år hvor svært mange oppholder seg mer i skog og utmark fordi koronarestriksjonene begrenser mulighetene for utenlandsferier, er forsiktigehet og oppmerksomhet viktig.

Elisabeth Sørbøe Aarsæther, direktør i DSB. Foto: Roar Ree Kirkevold.
Elisabeth Sørbøe Aarsæther, direktør i DSB. Foto: Roar Ree Kirkevold.

Helikopterberedskapen inngår også i annen beredskap, så hun håper at folk vil passe ekstra godt på slik at de ikke starter en skogbrann, og dermed fort legger beslag på store ressurser.

– Vi snakker mer om skogbrannfare i samfunnet nå enn tidligere, men når det kommer en dag med regn, så tror mange at det igjen er trygt å gjøre opp bål utendørs. Det er ikke riktig, for dere skogeiere vet at regn ofte kan være veldig lokalt. Det bøtter ned ett sted, mens det er like tørt like ved siden av, sier Aarsæther. I tillegg skal det mye nedbør til før det blir fuktig nedover i bakken og inne i skogen, sier hun.

– Er du det minste i tvil om det er lurt å fyre opp et bål eller grille, så la det være, repliserer Ly.

Stort apparat

Når folk melder om skogbrann, ringer de 110-sentralen. Her blir det foretatt en vurdering av hva som kreves av utstyr og mannskap. Alt fra en enkel utrykning fra det lokale brann- og redningsvesen til involvering av flere instanser som skogbrannreserver og Sivilforsvaret.

– Etter storbrannen i Froland lærte vi at en rask innsats med større mannskaper kan begrense skadene. Da innførte vi også at hvis man sender inn helikopter, så følger det automatisk med lederstøtte for å gjøre helikopterstøtten så effektiv som mulig, sier Ly. Etter tolv år med slik lederstøtte, har det blitt noe brannsjefene setter stor pris på. Selv om alle brannsjefene har opplæring i skogbrann, kan det gå ti år før det virkelig brenner. Da er det til stor hjelp å få støtte fra andre og mer erfarne brannsjefer til arbeidet, sier Johan Marius Ly til Skog.no.

Lokalkunnskap viktig

Elisabeth Sørbøe Aarsæther skryter av ordningen med skogbrannreserver og av skogeiere som både er svært lokalkjente og som stiller opp med utstyr og skogerfaring. Det at noen vet den enkleste veien inn i et område betyr mye.

Hun oppfordrer skogbrukere som ser at folk gjør opp bål eller griller i skogen om å be dem slutte eller være ekstra forsiktige.

– Skogeierne kan mye om skogen sin, og de vet ofte hvor tørt det er.

Hun fortalte også pressen om det gode samarbeidet med forsikringsselskapet Skogbrand som både har lært opp skogsentreprenørene, og utstyrt dem med en beredskapspakke som gjør dem i stand til å stoppe en skogbrann rett etter antennelse.

Krevende pilotjobb

John Arne Hellesø er pilot i et av de ti nye Airbus EC130-helikptrene som Helitrans bruker i brannslukkingen.

Pilot John Arne Hellesø

– Røyken kan gjøre at vi må gå inn i brannen fra bestemte vinkler, men det er nok vindkastene og turbulensen som er den største utfordringen der ute, forteller han. Når det brenner som verst, skaper brannen i seg selv kraftig turbulens.

Avhengig av avstanden til vannkilden, bruker han to til tre minutter på hver runde med den 1 300-liter store brannbøtta som henger drøyt tre meter under helikopteret. Er fueltankene på helikopteret fulle, så må piloten trekke bøtta bortover vannoverflaten for å få oppdrift nok til å løfte den. Helikopteret fungerer slik at fremdriften i seg selv gir et betydelig løft.

Uansett om det brenner i trærne eller på bakken må han tett på for å treffe med vannet.

– Når det brenner på bakken, må jeg ofte helt ned til tretoppene, sier han. Enkelte ganger så nær at bøtta subber borti de høyeste, men det er ikke noe problem. I møte med den tunge bøtta og den kraftige rotorvinden, knekker toppen lenge før noe sitter fast.

Men, det koster penger dette her.

Administrerende direktør i Helitrans, Richard Simonsen forteller at hver bøtte må bestilles i god tid, og den må gjennom en omfattende godkjenningsprosess. Prislappen bare på bøtta under helikoptrene er 170 000 kroner.

Helitrans hadde fem helikopter i arbeid med skogbrannen i Sokndal i april i 2019.

– Når alle opererte i grått vær og i ulike høyder, så bestemte vi oss for å lakkere røde felter på rotorbladene, forteller Simonsen. Da ble det mye lettere å få øye på kollegaene under deg.

Når det gjelder skogbrann, er alle avhengig av alle, og ditt bidrag enten som skogeier eller ved at du lar være å fyre bålet, er mye verd.