Bratt hogst for ressurser og beredskap – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Bratt hogst for ressurser og beredskap

Det står 20 millioner hogstklar skog i så bratte lier at tømmeret må tas ut med vinsj eller taubane. Når kapasiteten kun er 100 000 kubikk i året, må noe gjøres.

Av: Roar Ree Kirkevold
access_time Publisert

Fredag 28. august arrangerte Norsk taubanelag, Kystskogbruket, Glommen Mjøsen Skog og Maskinentreprenørenes forbund, MEF Skog skogdag ved Hafjell i Øyer. 140 interesserte fikk se det nyeste av utstyr for bratt terreng demonstrert i praksis. Taubanene produsert av Owren as i Vingrom har hele verden som sitt marked.

140 interesserte fulgte Norsk Taubanelags samling i Gudbrandsdalen. Det tyder på god interesse. Foto: Roar Ree Kirkevold

Beredskap

– Det finnes motstand mot hogst av liene, men vi skal huske at de fleste har blitt hogd ut med hest og plantet igjen tidligere, sa administrerende direktør i Glommen Mjøsen Skog, Gudmund Nortun. Bare i Gudbrandsdalen finnes det halvannen million hogstklar og bærekraftig skog som krever taubane.

Nortun minnet om tørkesommeren 2018. Nedover i Europa sliter de med formidable billeskader, mens vi ble reddet av en kald og våt vår i 2019.

– Taubanekapasitet handler derfor ikke bare om ressurser, men også om beredskap. Vi må ruste oss for tørke, flere stormfellinger og mer nedbør også i bratta, poengterte han.

Administrerende direktør Gudmund Nortun i Glommen Mjøsen Skog minnet om at taubanekapasiteten også er et spørsmål om beredskap i et stadig mer utfordrende klima. Foto: Roar Ree Kirkevold

Taubane viktig

Ole Bakke, daglig leder i Skognæringa Kyst, Kystskogbruket, minnet om at det står 20 millioner kubikkmeter hogstklart tømmer som trenger taubane eller vinsj for å bli tatt ut.

– Når kapasiteten er på 100 000 kubikkmeter tømmer i året, har vi jobb i 200 år. Han ønsker et moderne taubanemiljø med kompetanse og større kapasitet, pluss offentlige penger til en nasjonal rådgiverstilling.

Politikk

Høyres stortingsrepresentant Torill Eidsheim ga skognæringen kreditt for å være aktive og gi politikerne innspill slik at offentlige midler kan styres mot tiltak som får praktisk effekt. Hun minnet om at skogen er avgjørende for å nå klimamålene.

Torill Eidsheim (H) lovpriste skogens rolle i det grønne skiftet. Foto: Roar Ree Kirkevold

Administrerende direktør i MEF, Julie Brodtkorb organiserer 1 500 entreprenører hvorav 105 skogsentreprenører.

– Taubanebehovet finnes flere steder i landet enn på Vestlandet. Meld dere inn i MEF slik at vi kan representere dere overfor myndighetene og stå samlet om ønskene og kravene, sa hun.

Til venstre: Stortingsrepresentant Torill Eidsheim (H) og administrerende direktør i Maskinentreprenørenes forbund, MEF, Julie Brodtkorb.
Foto: Roar Ree Kirkevold

To systemer

Rørvik Taubanedrift firte ned tømmer til sin flunkende nye 17 meter høye og lastbærermonterte Owren taubane. God høyde og lett utstyr gjør jobben mer effektiv. Stålwiren er byttet ut med tau og blokker og annet er produsert av lettere materiale. Anlegget hogg ut 4 200 kubikkmeter, tilsvarende 120 vogntog med tømmer på to måneders fullskala test tidligere i sommer, og fordi taubanen monteres på lastbærere, kan Rørvik etablere standplass i terrenget. Owrenutstyret produseres på Vingrom rett syd for Lillehammer.

Johs Owren i Owren as på Vingrom produserer taubaneanlegg for hele verden.
Foto: Roar Ree Kirkevold

Ved bilveien øverst i lia heiste T. Frivik Taubanedrift AS opp tømmer. Dette er et litt annet prinsipp, hvor effektiv og sikker drift fortsatt står i høysetet. Frivik vil helst trekke tømmeret opp lia med baneutstyr fra Østerrike.

Det er god utsikt fra «kontoret» når hogstmaskinen henger i en TWinch til to millioner. Foto: Roar Ree Kirkevold

Vinsj

Mest spektakulært på skogdagen i Hafjell var kanskje likevel Torbjørn Friviks demonstrasjon av T-vinsjen som slipper ut og trekker opp både hogstmaskiner og lastbærere i meget bratt terreng.  Med godt tømmerlass og totalvekt på 45 tonn, krabbet lastbæreren fra Kalstad Maskin opp lia ved alpinanlegget med 44 graders helling(!). På toppen sto en T-vinsj som Frivik importerer fra Østerrike. Den koster et par millioner, men åpner nye områder for hogst uten bygging av vei eller bruk av taubane.