Forbereder opprykk til Arena Pro – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Forbereder opprykk til Arena Pro

I november fikk Arena Skog i Trøndelag beskjed om at de rykker opp i «eliteserien» av norske næringsklynger fra 2020. Onsdag var hele nettverket samlet til konferanse i Stjørdal for å feire og ikke minst […]

Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

La oss tillate oss å starte denne artikkelen med et lite historisk tilbakeblikk på det 15 år lange klyngesamarbeidet i Trøndelag:

Allerede i 2004 ble det etablert et samarbeidsforum blant skog- og trebaserte næringer i Trøndelag, under navnet Skognæringa i Trøndelag. Både skogbruket, tre- og fiberindustrien, næringslivets organisasjoner, forvaltningen og politikerne så at de tradisjonsrike bedriftene i regionen ville kunne styrke seg ved å øke samarbeidet gjennom et frivillig regionalt partnerskap.

Tatt opp i nasjonalt innovasjonsprogram

Fra 2016 ble klyngen tatt opp i det nasjonale innovasjons- og utviklingsprogrammet Norwegian Innovation Clusters (NIC), som er initiert av Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet og finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal og moderniseringsdepartementet.

Arena Skog, som klyngen da ble hetende, ble dermed en av 22 nasjonale Arena-klynger, og den eneste skog- og trebaserte klyngen innenfor Arena-programmet. Arena-klyngene tilbys både økonomisk og faglig støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Formålet er å stimulere til økt innovasjon og styrket konkurranseevne basert på samarbeid mellom bedrifter, forskning- og utdanningsmiljøer og offentlige utviklingsaktører.

Vellykket Arena-satsing

Det treårige Arena Skog-prosjektet ble oppsummert i en undersøkelse som ble presentert i august i år.

– Denne viste blant annet at skog- og trebransjen i Trøndelag fra 2015-2018 kunne vise til 20% økt omsetning og 5% økt verdiskaping. Tilsvarende kunne bedriftene som er tilknyttet næringsklyngen vise til 20% økt omsetning og 29% økt verdiskaping (eksklusive eksportrettet treforedling), forteller klyngeleder Kjersti Kinderås, stolt.

Også utviklingen av selve klyngen har vært positiv i perioden. Fra 2016 til i dag har klyngen vokst fra 47 til vel 70 medlemmer. Blant disse finner vi i dag 43 bedrifter, 13 forsknings- og kunnskapsinstitusjoner, 7 nærings- og innovasjonsselskap, 3 finansinstitusjoner, 2 arbeidslivsorganisasjoner og 6 offentlige aktører. Nettverket, som tidligere var nokså rent trøndersk, har også utvidet seg geografisk, men har fortsatt en klar forankring i Midt-Norge.

Den skog- og trebaserte næringsklyngen i Midt-Norge har vokst fra 47 til over 70 virksomheter. Onsdag var mange fra nettverket samlet for å forberede klyngens opprykk til Arena Pro.

Rykker opp til Arena Pro

Basert på den sterke utviklingen, både med et stadig sterkere samarbeid mellom bedriftene og mellom bedrifter og forsknings- og kunnskapsinstitusjoner, stadig flere aktører i nettverket og de gode økonomiske resultatene, kom gladmeldingen 8. november: Arena-prosjektet utvides og løftes til Arena Pro fra 2020. Arena Pro er det høyeste formelle klyngenivået for næringssatsing i Norge. Den består av et femårig program som retter seg mot næringsklynger som allerede har tatt en nasjonal posisjon, som har etablert et systematisk arbeid og som har potensiale for vekst i både nasjonale og internasjonale markeder.

Har satt i gang 80 prosjekter

– Mens de tre første årene av Arena-prosjektet har vært preget av en identifiserings-, innovasjons- og utviklingsfase, skal nettverket framover i større grad jobbe målrettet med vekst og kommersialisering i nettverket, forklarer Kinderås.  

Med i en Arena Pro-satsing følger også en grunnfinansiering av klyngearbeidet på 6 millioner kroner årlig. Disse pengene skal brukes til å videreutvikle klyngesamarbeidet og få i gang flere satsninger og forsknings- innovasjons- og utviklingsprosjekter. Klyngen har nå dessuten skiftet navn igjen, til WoodWorks, og et nytt prosjektteam står nå klare til å gå løs på de nye oppgavene.

Hovedmålet for satsingen de neste fem årene er at klyngesamarbeidet skal bidra til å firedoble volum og verdi av produkter solgt innen 2040. Klyngesamarbeidet skal også bidra til å skape omstilling og bærekraftig vekst i både eksisterende og på nye markedsområder. I tillegg har klyngen en klar ambisjon om å være en viktig del av bioøkonomien og å bidra til utvikling og nye produkter som er med på å redusere CO2-avtykket i produkter og produksjoner, som et bidrag til et bedre framtidsklima.

Skogressurser, bygg og fiber

WoodWorks har definert tre overordnede satsingsområder de skal jobbe innenfor, henholdsvis skogskogressurs, bygg og fiber (produkter basert på stoffer utviklet fra trefiber, red. anm.). Blant ambisjonene innenfor hver av disse delprosjektene er blant annet å øke tilgangen på skogsråstoff på en bærekraftig måte og samtidig bygge opp en større skogressurs for å binde mer CO2 i skogen.

Klyngen jobber også for å fremme økt bruk av tre i bygg, og å bidra til å utvikle industrien og mer rasjonelle prosesser rundt det å bygge i tre. Ambisjonen er blant annet å bidra til at stadig høyere og større bygg skal kunne bygges i tre og erstatte andre, mindre klimavennlige byggematerialer.

Innenfor fiber-segmentet forgår det også et stort utviklingsarbeid som blant annet tar sikte på å kunne bruke trefiber til produksjon av fiskefôr, som reduksjonsmiddel i smelteverksindustrien og til å erstatte oljebaserte produkter og plast blant annet som emballasje i matindustrien, for å nevne noe.

Alt klyngen foretar seg har altså som overordnet mål å redusere klimafotavtrykket både i Norge og verden, og samtidig skape økt vekst og innovasjon – særlig innenfor næringsklyngen.

Fra Arena Skog til WoodWorks Cluster

En god porsjon av de rundt 80 spennende utviklingsprosjektene som allerede er i gang innenfor bedrifter og forskningsinstitutter i klyngen ble presentert på gårsdagens konferanse i Stjørdal. Konferansen, som hadde fått tittelen Fra Arena Skog til WoodWorks Cluster, var en nettverkssamling der klyngens deltakere, ansatte og andre samarbeidspartnere både kunne ta et tilbakeblikk og feire opprykket, men der fokus først og fremst var rettet mot mulighetene og arbeidet framover i den kommende Arena Pro-satsingen.  

Rundt 100 deltakere fra nettverket hadde funnet veien til Stjørdal for å få siste nytt om utviklingen i klyngen og noen av de mange utviklingsprosjektene som foregår der. For mange er en slik samling også nyttig for å mingle med tidligere kjente, eller kanskje finne nye allianser og partnere, som kan bidra til å utvikle egne produkter eller virksomhet videre.

Når arbeidet med Arena Pro starter opp fra januar 2020, har styringsgruppen lagt en foreløpig tidsplan som tilsier at de ulike delprosjektgruppene har sine første møter og planlegger satsingen sin i løpet av januar. Deretter blir ambisjonene forankret i styringsgruppen i februar. I mars arrangerer nettverket en felles oppstartkonferanse, som leder over i en felles strategisamling i mai/juni.

– Det betyr at innen sommeren vil ny strategi og plan for arbeidet i Arena Pro være på plass, slår Kjersti Kinderås fast.

Mellom foredragene var det spørsmålsrunder. Her er det Lars Johansson (t.h.) som spør ut Erling Gartland, RETURA (f.v.), Ellinor Heggset og Kai Toven, begge RISE PFI.