Milliardene ruller for karbonfangst i Nordsjøen, men ikke i skogen - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Milliardene ruller for karbonfangst i Nordsjøen, men ikke i skogen

Norges Skogeierforbund mener det vanskelig å forstå at regjeringen ikke er villige til å bruke store midler både på karbonlagring i Nordsjøen og i skogen. Skogens rolle som naturens lunger, er for viktig til å bli oversett. Dette skriver Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, i et leserinnlegg i Nationen. Vi gjengir innlegget nedenfor.

access_time Publisert

Norge skal redusere sine klimautslipp med 50% innen 2030. Omfattende tiltak må settes i verk for å nå dette målet, men hva skal den overordna strategien være? Skal det satses på månelandingsprosjekt som en håper virker, eller skal det satses på tiltak som en allerede vet virker eller begge deler?

I statsbudsjettet for 2021 settes det av 2,7 milliarder kroner til karbonfangst og -lagring.  Snaut 2,3 milliarder av dette er øremerket prestisjeprosjektet «Langskip». Hele prosjektet er beregnet å koste staten opptil 19,2 milliarder kroner. De direkte nasjonale utslippsreduksjonene fra prosjektet vil være om lag 0,4 milloner tonn CO2 per år når Norcem sitt fangstprosjekt blir satt i drift og økning til om lag 0,8 mill tonn CO₂ per år dersom prosjektet til Fortum Varme blir satt i drift.

La det være hevet over enhver tvil at Norges Skogeierforbund er svært positive til at regjeringa satser på et slikt månelandingsprosjekt. Det er stor usikkerhet i prosjektet, men potensialet er stort også ut over de direkte utslippsreduksjonene fra prosjektet. Det er bare at det ser ut til at regjeringen har glemt et tiltak vi allerede vet at fungerer – skogen.

En av tre hovedprioriteringer i Landbruks- og matdepartementets er «klimatiltak i skog». En formulering som gir grunn til optimisme på vegne av skogens rolle i klimasammenheng. De faktiske budsjettallene for klimatiltak i skog er imidlertid beskjedne. Det settes av 44,7 mill kroner til klimatiltak i skog dvs en økning på 5,8 mill kroner. Tiltaka består av økt planting etter hogst, foredling av skogplanter og til gjødsling i skog på et marginalt areal. Selv om tiltaka har en lav kostnad har de et langsiktig potensial til å øke opptaket av CO2 i skog med 3,7 mill tonn årlig. Dette tallet kunne i tillegg vært betydelig høyere om regjeringa hadde fulgt opp pilotprosjektet med planting av skog på gjengroingsarealer. FNs klimapanel er klare på at planting av skog er et sentralt tiltak for å nå 1,5 graders målet. EU har som ambisjon å plante 3 milliarder nye trær innen 2030. Begge deler gjør tydeligvis lite inntrykk på regjeringen.

Departementet skriver at CO2-opptak i norske skoger har ligget på mellom 26 og 36 mill tonn de siste åra. Dette utgjør mer enn halvparten av Norges totale klimagassutslipp per år.

Kontrasten mellom regjeringens satsing på lagring i Nordsjøen og i norske skoger blir svært stor på to måter:

  • Skogen binder årlig om lag halvparten av Norges totale utslipp, mens de direkte utslippsreduksjonene fra lagring i Nordsjøen beskrives av regjeringen selv til å utgjøre mindre enn en prosent
  • Budsjettbeløpet til lagring i Nordsjøen utgjør 2,7 milliarder kroner, mens det til klimatiltak i skog bevilges det 44,7 millioner

Skogen fungerer som et karbonlager, ved at den binder CO2. Samtidig kan tømmeret brukes til å erstatte fossilbaserte produkter eller fossil energi. For Norges Skogeierforbund er det vanskelig å forstå at regjeringen ikke er villige til å bruke store midler både på karbonlagring i Nordsjøen og i skogen. Karbonlagring i skogen står i fare for å bli oppfattet som et gratisgode som det ikke trengs å satses på. Skogens rolle som naturens lunger, er for viktig til å bli oversett.

Per Skorge

Administrerende direktør, Norges Skogeierforbund