Savner krav om grønne materialer i nye Mjøsbrua – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Savner krav om grønne materialer i nye Mjøsbrua

Kriteriene for ny Mjøsbru er klare. ‐ Det er overraskende at det ikke er stilt krav om materialer som gir lavt karbonfotavtrykk, sier Berit Sanness, kommunikasjonssjef i Mjøsen Skog.
Av: Gina Aakre
access_time Publisert

Denne uken publiserte Nye Veier, selskapet ansvarlig for utbygging av vei i Norge, tildelingskriteriene for prosjektet med å bygge den nye Mjøsbrua, med et prisanslag på 3 milliarder kroner.

‐ Det er overraskende og nedslående at konkurransebeskrivelsen ikke er tydelig på at det må velges materialer som gir lavt karbonfotavtrykk i den nye Mjøsbrua, sier Berit Sanness kommunikasjonssjef i Mjøsen Skog.

Hun viser også til de klare klimamålene både i NTP og for Norge generelt.

‐ I oktober i fjor kom FNS klimapanel med en ny rapport som fastslo at klimautfordringene er enda mer alvorlige enn det klimapanelet før hadde konkludert med. Det betyr at det har blitt enda viktigere at Norges klimaforpliktelser innfris. Gjeldende NTP har mål om å redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030. I dette perspektivet henger det ikke på greip å ikke legge inn føringer på at materialvalget til Mjøsbrua må gi lavt karbonfotavtrykk, sier Sannes.

Skogfylkene  Hedmark og Oppland og Senterpartiet har vært blant pådriverne for at den nye Mjøsbrua skal bygges i tre. Et FoU-prosjekt i regi av Statens Vegvesen Region øst og Innovasjon Norge har dessuten vist at det er teknisk mulig å bruke tre som byggemateriale i byggingen av ny firefelts Mjøsbru.

‐  Tidligere undersøkelser viser at tre har en fordel som materiale i klimaregnskapet til ny Mjøsbru. Det kom fram i rapporten som Statens vegvesen Region øst og Innovasjon Norge la fram i 2017; «Ny firefelts Mjøsbru i tre», sier Sanness.

Berit Sanness i Mjøsen skog, synes det må legges tydeligere miljøambisjoner for Mjøsbrua.

Tre praktisk mulig

I tillegg til å vise at det er teknisk mulig å bygge i tre konkluderte rapporten med at bygging av trebru vil ha kortere byggetid enn betongbru, og at prisforskjellen mellom Mjøsbru i tre eller betong er minimal.

I utlysningen er det likevel ikke lagt noen føringer for materialbruk.

Ordet «tre» er ikke nevnt i konkurransebeskrivelsen, men Nye Veier har uttalt til Bygg.no at de håper noen tør å velge tre som ett av materialene når den nye brua skal bygges.

Sanness understreker også at det ikke er gitt at absolutt hele Mjøsbrua skal bygges i tre.

‐  Det er sikkert aktuelt å kombinere tre med andre materialer, men en vesentlig del av brua bør være i tre ut fra et kliamperspektiv.

Firefeltsveien, med en fartsgrense på 110 km/t, omfatter med brua en 12-kilometerstrekning på E6 fra Moelv til Roterud, og flere entreprenører har meldt sin interesse. Allerede i september i fjor hadde 11 aktører meldt seg, hvorav de fleste utenlandske, eksempelvis fra Kina, Frankrike og Tyskland. Kontrakten varer fra 1. juli 2020 til 30. september 2025, og søknadsfristen er 6. september i år.