Skiftet ut oljefyr med vedfyring på gården - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Skiftet ut oljefyr med vedfyring på gården

Martin Tronslien i Tolga kommune ønsket å erstatte den gamle oljefyren i hovedhuset på gården. Valget falt på vedfyring. – Da får jeg samtidig et ekstra påskudd for å tynne skogen og bruke noe av […]

Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

Regjeringen har vedtatt et forbud mot å varme bolighus med oljefyr fra 2020. Dermed må både boligeiere og gårdeiere som fyrer med olje i dag, finne en mer miljøvennlig løsning.
Både Innovasjon Norge og Enova har ulike støtteordninger for å få fortgang i utskiftningen av gamle oljefyrer (se rakkesak under).

For Martin Tronslien var det ikke det kommende forbudet som var utslagsgivende. Han tok beslutningen om å skifte ut gamle oljefyren i hovedhuset på gården Østerås i bygda Vingelen, allerede for to år siden.

‐ Jeg vurderte flere alternativer, men jeg ville ha et anlegg med kapasitet til å varme både hovedhuset, kårstua og låven, forteller han. Etter å ha regnet på kostnadene både ved å bore etter grunnvarme, solcellepanel på låvetaket og ulike former for bioenergi, valgte Martin å kjøpe et vedfyringsanlegg fra Ole Chr. Bye, som leverer biovarmeanlegg for både flis, pellets og ved.

Anlegget Tronslien har installert består av en fyrkjele av merket Atmos på 370 liter, med en effekt på 75 kW. Fyren er koblet til en vanntank på 5000 liter med tilhørende akkumulatorer, rørsystem og annet utstyr. Anlegget, som er plassert i et eget fyrrom på låven, er koblet opp mot en varmtvannstank på 500 liter og tilhørende radiatorelementer i hovedhuset. Dette bringer vannbåren varme og varmtvann til bad, stue og kjøkken i hovedhuset. I tillegg har Tronslien lagt vannbåren varme i gulvet i kårstua, som de har restaurert, samt i flere rom i låven – blant annet der vedfyren står.

‐ Etter hvert skal vi også restaurere hovedhuset, og da blir det nok varme i golvene der også. Anlegget har også nok kapasitet til at jeg i framtida også kan koble på et vognskjul og et verksted som hører til gården, forteller Martin.

Jeg antar anlegget skal kunne driftes i minst 20 år, og målet er å kunne nedbetale investeringen i løpet av 10 til 15 år.

 

Vedfyren varmer opp både det røde hovedhuset, kårstua (t.h.) og låven på gården i Vingelen i Tolga kommune. Her kan det være kaldt vinterstid.

 

Totalt anslår han etableringskostnaden på anlegget til drøyt 700.000 kroner. Det inkluderer alt av utstyr, montering, bygging av fyrrom og egeninnsats. Han har fått støtte fra Innovasjon Norge på 211.000 kroner gjennom Bioenergiprogrammet – som nettopp skal stimulere norske gårdeiere til å bruke bioenergi som varmekilde på gården.

‐ Jeg antar anlegget skal kunne driftes i minst 20 år, og målet er å kunne nedbetale investeringen i løpet av 10 til 15 år, sier han. På den gamle oljefyren som varmet opp hovedhuset, brukte vi rundt 20.000 kroner årlig bare i fyringsolje. De pengene sparer jeg i alle fall nå, slår han fast.

Akkurat hvordan det økonomiske slår ut som følge av overgangen fra oljefyr til vedfyr synes Martin det er vanskelig å anslå, all den tid han satser på å hente mye av veden via egeninnsats og fra egen skog.

‐ For meg er det et viktig poeng å komme meg ut i egen skog for å stelle og vedlikeholde den, samtidig som jeg også får brukt kroppen litt. Jeg er 34 år og satser på at jeg fint kan hogge min egen ved de 20 årene dette anlegget er planlagt for. Det er klart det innebærer litt jobb, men det er bare hyggelig, sier han.

Martin og samboeren kjøpte gården i 2014. Den består av totalt 1600 dekar, hvorav 150 er dyrket mark og beiter, mens 350 dekar er drivverdig skog i hogstklasse IV og V. Rundt 1000 dekar består av det Tronslien omtaler som «krokete fjellbjørk».

‐ I fjor ryddet jeg jordekanter og litt langs veier i egen skog. Det ga nok ved til at jeg dekker årets behov. Etter hvert har jeg også en del tynning å gjøre og så har jeg altså rundt 1000 dekar fjellbjørk som egner seg best som ved. Om du antar et omløp på bjørka på 30 år, så vil jeg trolig aldri gå tom for råstoff, anslår Tronslien nøkternt.

I fjor ryddet jeg jordekanter og litt langs veier i egen skog. Det ga nok ved til at jeg dekker årets behov.

 

Veden Martin fyrer med i vinter har han fått ved å rydde jordekanter og veier på egen grunn. Gjennom egen innsats får han råstoffet nærmest «gratis» – om man ser bort fra jobben, naturligvis.

 

Martin testkjørte anlegget noen uker på våren, før han satte det i ordinær drift høsten 2017. Ett ilegg tar rundt 350 liter ved. 1,5 kubikkmeter ved varer erfaringsvis i fem-seks dager.

‐ Anlegget går best når jeg fyrer det hver kveld, slår Martin fast. Når det ble mildere utover forsommeren i fjor, forsøkte jeg å fyre opp bare annenhver dag, men det ga lett litt driftsutfordringer i og med at anlegget ble kaldt mellom hver fyring. Det ble litt vanskeligere å få det til å brenne skikkelig, samt at det tok lenger tid å oppnå full effekt. Driftsmessig er derfor min erfaring at det går best med jevn og daglig fyring, sier han.

Kravet til råvaren er heller ikke avskrekkende, slik Tronslien ser det.

‐ Bare veden er tørr (holder maks 12 % fuktighet) kan den stort sett brukes. Jeg har funnet ut at i tillegg til greiner og krokete fjellbjørk, bør jeg passe på å ha noen kløyvde kubber fra grøvre rundvirke med i hvert ilegg. Det gir litt høyere vedinnhold enn fjellbjørka, og da går anlegget som en drøm, smiler han.

Anlegget krever uansett en viss tilstedeværelse, innrømmer han. Til å avlaste seg, hvis han selv er opptatt en kveld, har han både faren og en nabo som kan steppe inn når det trengs.

Vi har hester som også trenger daglig stell og tilsyn, så det å fyre anlegget tar ikke så mye ekstra tid, forklarer han. Faren, som nå er pensjonist, er også ivrig på å hugge ved, så om Martin ikke får tiden til å strekke til, har han også muligheten til å få litt hjelp med å skaffe råstoffet. Det til tross for at faren var en ivrig talsmann for at Martin burde bore etter grunnvarme heller enn å pådra seg jobben med å fyre med ved.

‐ Noe skal jo både jeg og pappa ha å gjøre i ledige stunder, flirer Martin, i forhold til å ha trosset farens klare anbefaling.

 

Jeg har funnet ut at i tillegg til greiner og krokete fjellbjørk, bør jeg passe på å ha noen kløyvde kubber fra grøvre rundvirke med i hvert ilegg. Det gir litt høyere vedinnhold enn fjellbjørka, og da går anlegget som en drøm.

 

Den nye Atmos fyrkelen er på 370 liter og 75 kW effekt. Her sammen med varmtvannstanken (innbygd i hjørtnet t.v.) og røropplegg i et eget fyrhus i låven.
Den nye vedfyren erstatter denne gamle oljefyren.
Pipa på utsiden av låven vitner om at her finnes det et biovarmeanlegg på innsiden.