Takk til alle etter skogbrannåret 2018 – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Takk til alle etter skogbrannåret 2018

Selv med en ekstrem tørkesommer, skogbrannfare og et enormt antall branner, unngikk vi de virkelig store skogbrannene i Norge i 2018.
access_time Publisert

Lettelsen over at skogbrannberedskapen besto prøven den ble utsatt for, preget evalueringsseminaret som DSB arrangert denne uka.

Mange aktører høstet likevel mange erfaringer og lærte mye i løpet av denne sommeren, og det er viktig at dette blir brukt systematisk for å gjøre skogbrannberedskapen enda bedre.

Som et første steg i en mer omfattende evaluering av skogbrannåret 2018, inviterte derfor Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til et evalueringsseminar der representanter for brannvesenet, sivilforsvaret, politiet, forsvaret, 110-sentralene, fylkesmennene og andre med viktige roller i skogbrannberedskapen kort redegjorde for sine erfaringer fra skogbrannåret 2018.

Takk fra skogeiere

På vegne av norske skogeiere takket direktør i Norges Skogeierforbund, Nils Bøhn, alle som bidro til at det gikk så bra som det gikk.

‐ Det store antallet helikoptre i beredskap og rask innsats fra både dem og bakkemannskap var avgjørende. Like viktig var det at alle, inkludert det store flertallet i befolkningen, skjønte alvoret, sa Bøhn under seminaret.

‐  Skogbruket gjorde også en kjempeinnsats, og stort sett greide næringen å opprettholde aktiviteten uten å forårsake branner. Dette var et resultat av vår egen beredskap og et godt samarbeid med brannvesenet.

Gode rutiner for å håndtere branner

For skogbruket var det særlig viktig at næringen hadde utviklet rutiner for skogbrannberedskap.

‐ Rutinene omfatter blant annet krav om at alle skogbruksmaskiner skal ha en beredskapspakke for å slukke mindre branner, kursing av alle skogsentreprenørene og rutiner for samråd mellom entreprenør og skogbruksleder før hver drift. Hensikten med samrådet er å diskutere risiko og klargjøre hvilke tiltak som skal gjennomføres ved driften, sier Bøhn.

I tillegg til rutiner, var det engasjementet og den kreativiteten entreprenører og andre viste for å redusere brannfaren minst like viktig. For eksempel ble gamle dieseltanker gjort om til vanntanker for å kunne ta med seg mer vann ut i skogen enn det som var satt som krav, det ble brukt mer olje på sagkjedene og markfuktighetskart ble brukt motsatt av hva som egentlig er formålet med dem.

‐  For skogbruket som helhet var den innsatsen hver enkelt gjorde ute i skogen for å forhindre brann av uvurderlig betydning. Den viste at det er mulig å drive skogbruk også under slike forhold, sier Bøhn.

Hadde skogsdrift ført til mange branner i 2018, ville det kunne fått store konsekvenser for aktiviteten senere år.

‐  For næringen er det derfor all grunn til å rette en stor takk til alle de entreprenører, skogeiere, skogbruksledere og andre personer i andelslag som tok ansvar i skogbrannåret 2018, sier Bøhn.