Skog og biologisk mangfold - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Skog og biologisk mangfold

Arealer hvor det drives skogbruk påvirkes naturlig nok av hogst. For å sikre at det biologiske mangfoldet i den norske skogen ivaretas over tid tar skogbruket en rekke miljøhensyn.

Skogbruk er å hogge, plante og stelle skog slik at vi kan bruke den fornybare ressursen til å lage produkter. Trevirke brukes i alt fra byggematerialer til produksjon av papir og biodrivstoff. Dessuten skaper norsk skogbruk arbeidsplasser og verdier over hele landet.

Skogbruket tar miljøhensyn

Skogen i Norge er robust og dynamisk. Siden siste istid har den vært i kontinuerlig endring på grunn av variasjoner i klima, innvandring av nye arter og menneskelig bruk. Det finnes nå om lag 26 000 kjente arter i skogen i Norge. Det største antallet arter finnes blant insekter, sopp, lav og moser. En hogst påvirker de artene som er der det hogges. Selve bærebjelken i skogbrukets miljøarbeid er derfor å sikre at det til enhver tid finnes skog som inneholder kvaliteter som de ulike artene i norsk natur er avhengig av.

Skogbruksloven gir skogeier «frihet under ansvar». Dette innebærer blant annet en plikt til å ta vare på biologisk mangfold. For å sikre og dokumentere at det tas miljøhensyn har praktisk talt hele det norske skogbruket vært miljøsertifisert siden år 2000 etter Norsk PEFC Skogstandard. Miljøsertifiseringen stiller konkrete krav til hvordan man skal hogge og stelle i skogen.

Tar vare på en rekke områder

Mange arter i norsk skog er sjeldne, ofte fordi de her befinner seg i utkanten av sitt hovedutbredelsesområde, som kan være sør, øst eller vest for Norge. Siden artenes krav til leveområder er forskjellig, må skogen som helhet inneholde alle de livsmiljøene som er nødvendige for at artene skal leve der – og spre seg til nye områder.

Skogbrukets hensyn til biologisk mangfold er basert på en livsmiljøtilnærming. Det vil si at det settes av små og store livsmiljøer, som gjennom forskning er dokumentert å være spesielt viktige for sjeldne og truede arter. Dette gjøres framfor å lete opp én og én art, og å iverksette tiltak for å ta vare på akkurat de enkeltindividene man finner.

Eksempler på livsmiljøer er gamle trær, døde trær, eldre løvskog og kalkrik skog. Skogbruket kartlegger de ulike livsmiljøene i den norske skogen (ved hjelp av en metode som heter Miljøregistrering i skog, MiS. Les mer her). På bakgrunn av disse registreringene velger man ut hvilke livsmiljøer i et bestemt område, som skal settes av og forvaltes som såkalte nøkkelbiotoper. Her røres normalt ingenting, og skogen får lov til å vokse helt til den dør naturlig.  De siste 20 årene har norske skogeiere satt av 70 000 nøkkelbiotoper med et samlet areal på 1 million dekar. Noe som tilsvarer hele 140 000 fotballbaner.

Hogstmaskinførerne tar også en rekke miljøhensyn. De setter for eksempel alltid igjen noen trær som får stå helt til de dør av seg selv (såkalte livsløpstrær), og de sparer skog langs elver, bekker og myrer. Slike kantsoner hindrer avrenning,sikrer vannkvaliteten og er viktig leveområde for mange arter.

I tillegg tilbyr skogeiere frivillig vern av områder med spesielle kvaliteter for biologisk mangfold.

Grana til høyre i bildet er satt igjen som et livsløpstre. Noen livsløpstrær blir også kappet av et stykke opp på stammen fordi det er sannsynlig at de kan blåse over ende. Disse kalles for høgstubber. Foto: Ida Aarø

En positiv utvikling

Alle de ulike miljøhensynene er med på å skape et nettverk av forskjellige livsmiljøer for de artene som lever i skogen. Staten har, gjennom Landsskogtakseringen, systematisk målt tilstanden i den norske skogen siden 1919. Den viser at vi har fått mer av så å si alle viktige livsmiljøer for sjeldne og truede arter, som gamle trær, døde trær og mer løvskog.

Artsmangfoldet er økende

De siste rødlistene for sjeldne og trua arter i Norge viser en positiv utvikling for mange av de artene som lever i skogen. Når man tar vare på viktige livsmiljøer, får de sjeldne artene et større areal å boltre seg på. Noe som igjen gir grunnlag for større populasjoner.

Samtidig har det ført til at arter som tradisjonelt sett har vært mest utbredt sør, øst eller vest for Norge, har etablert seg her i landet. Dermed øker artsmangfoldet i den norske skogen. I rødlista gjenspeiles dette ved at flere arter har fått en lavere truethetskategori eller er tatt ut av lista. For eksempel er det bare én av hakespettartene som fortsatt er inne på rødlista.

Miljøsertifiseringen av norsk skogbruk har altså ført til et målbart miljøløft i skogen. Norsk skogbruk vil fortsette sitt systematiske arbeid for å ta vare på og utvikle livsmiljøer som er viktige for biologisk mangfold.

Hvert femte år får vi oppdatert informasjon fra Landskogstakseringen og rødlista om tilstand for skogens og artene tilstand. Med utgangspunkt i ny kunnskap og de erfaringer som vi gjør underveis, jobber vi hele tiden for å oppdatere miljøarbeidet vårt – vi kan alltid bli bedre.

I denne bjørka har hakkespetter laget hull for å lete etter mat. De siste 20 årene har det blitt langt flere døde trær i skogen. Det er gode nyheter for mange arter, som for eksempel hakkespettene. Foto: Hanne Røn Arntsen