Hogstformer – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Hogstformer

Valg av hogstform er avgjørende for økonomi, men også hvilke muligheter man senere har til å velge foryngelsesmetode og hvor vellykket foryngelsen blir. Skogen er ikke ensartet, men varierer med tidligere behandling, høyde over havet, bonitet, hellingsretning, hellingsgrad, vegetasjonstype og treslag. Dette er variabler som bør vurderes ved valg av hogstform. I Norge benyttes hovedsakelig to former for hogst, åpen eller lukket. Fjellskoghogst omtales ofte som egen hogstform, men det er en kombinasjon av åpen og lukket hogst tilpasset foryngelsesforholdene i den fjellnære skogen.

Åpne hogstformer

Flatehogst

Ved flatehogst hogges mer eller mindre alle trær i et bestand eller deler av bestand. Det settes normalt ikke igjen frøtrær eller skjermtrær, men det skal settes igjen livsløpstrær, døde trær eller en lavskjerm. Flatens størrelse må tilpasses voksestedet og planlagt foryngelsesmetode. Flatehogst er i dag den vanligste hogstform i granskog.

Ved anlegg av flater bør kantene tilpasses terrenget og bestandene omkring slik at kantene blir så stormsterke som mulig, samtidig som det legges vekt på landskapsbildet.

Svært mange hogstflater i granskog forynges ved planting av gran. Når det satses på naturlig foryngelse bør kantene ha gode, stabile frøtrær. Dersom det hogges flater uten at frøtilgangen er sikret, kan det føre til at feltet må plantes eller såes, selv om naturlig foryngelse kunne blitt det mest lønnsomme.

Foryngelse med små hogstflater kan være et godt alternativ i klimautsatte områder opp mot fjellet. Små hogstflater gir gode muligheter for etablering av naturlig foryngelse fordi en stor del av feltet ligger nær skogkanten, slik at frøtilgangen blir god og vegetasjonen ikke utvikles så kraftig som på større hogstflater. Vindens negative effekt avtar også med flatestørrelsen. Etter en snauhogst kan feltet forynges med naturlig såing etter markberedning. Der det ønskes furu, kan denne såes etter markberedning, eller plantes.

Naturlig foryngelse etter snauhogst lykkes ofte i lav- og bærlyngskog fordi konkurransen med vegetasjon er liten. Der tettheten i bestandet har hindret utviklingen av blåbær og smyle, blir også blåbær-, småbregne- og lågurtskog forynget naturlig innen rimelig tid. For å sikre frøtilgangen må det ikke på noe sted være mer enn 35 meter til frøbærende skog. Dersom flaten på grunn av stormfelling og liknende er blitt stor, kan det plantes i midtsonen og satses på naturlig foryngelse langs kantene.

Frøtrestillingshogst

Frøtrestillingshogst velges ofte der det tas sikte på naturlig foryngelse av furu. Det settes igjen fra 3 til 15 trær pr daa for å skaffe nok frø. Flatestørrelsen er ikke så begrensende som ved snauhogst. Frøtrestillingshogst er for mange lettere å akseptere i landskapet enn flatehogst.

På de tørreste voksestedene kan det bli sterilsoner rundt frøtrærne og her bør det ikke være mer enn 3 trær pr daa. Der risikoen for vindfall er stor, bør antallet økes og frøtrærne settes i klynger. Antall frøtrær økes til 10-15 trær pr daa når det antas at mengden av godt modent frø blir lite og når etableringsforholdene for småplantene er vanskelige. Markberedning i frøtrestillingen vil forbedre etableringen.

Når foryngelsen er tilfredsstillende og før den er 1 m høy, kan frøtrærne fjernes. Der det forventes skade av hjortedyr eller snøskyttesopp, bør frøtrærne stå til foryngelsen er så høy at risikoen er redusert. Man kan kombinere gjensetting av frøtrær med livsløpstrær. Da vil man få et innslag av gamle grove trær og etterhvert død ved i det nye bestandet.

En eventuell hogst av frøtrærne må utføres slik at foryngelsen skades minst mulig. Det blir noe ventetid før foryngelsen er sikret ved frøtrestilling. Ventetidens kostnad vil ofte kompenseres av frøtrærnes volumtilvekst og sparte plante/så-kostnader.

Frøtrestilling passer godt for furu i lav- og bærlyngskog og kombinert med markberedning i blåbær- og røsslyng / blokkebærskog. På gode boniteter i låglandet er det aktuelt å forynge hengebjørk med frøtrestilling. Hengebjørka i låglandet produserer ofte- og mye frø.

Frøtrestilling av gran anbefales sjelden fordi gran har et grunt rotsystem og frøtrær av gran lett blåser ned. Dessuten bør gran etableres på jordtyper med relativt god fuktighet, der det er stor risiko for at frøtrær vil blåse ned. Det går også lenger tid mellom gode frøår for gran enn for bjørk og furu.

I storbregneskog frarådes både frøtrestilling og skjermstilling på grunn av stor risiko for stormfelling, grunnet høy grunnvannstanden med påfølgende grunt rotsystem. Under en frøtrestilling her vil konkurrerende vegetasjon vokse kraftig.

Lukkede hogster

Lukkede hogster er i Landskogtakseringen definert som flater/åpninger under 2 dekar, eller mer enn 15 gjenstående trær pr dekar. Ikke all skog er egnet for lukket hogst av hensyn til treslagenes egenskaper, stabilitet og mulighet for å få opp ny skog. Undersøkelser av Landsskogtakseringens prøveflater viser at omlag 6 prosent av skogen var egnet for lukket hogst mens 10 prosent var vurdert som «sannsynligvis egnet» (Lexerød & Eid 2004). Resultatkontrollen for skogbruk og miljø viser at det ble benyttet lukkede hogstformer på 7,7 prosent av hogstarealet i 2014. Lukkede hogster skjer i hovedsak i gran eller når man vil få opp gran i lauvskog, lukkede hogster baserer seg i hovedsak på å få opp naturlig foryngelse. Det kan gi reduserte foryngelseskostnader, men det gir økte driftskostnader, og kan gi redusert skogproduksjon bl.a. ved at man ikke bruker foredlet plantemateriale som gir ca. 15 prosent økt produksjon.

Bledningshogst

Bledningshogster er en form for plukkhogst der man parallelt med avvirkning forsøker å opprettholde en fler-sjiktet skog.

Hogstformen er best egnet for gran og lykkes bare når fuktighetsforholdene er slik at småplantene kan etableres i skogbunnen under en temmelig tett skjerm. Etter bledningshogst vil furu og lauvskog etter hvert gå ut fordi de ikke kan etableres i så sterk skygge som grana.

Det er få undersøkelser som har sammenlignet trevirkets kvalitet fra bledningshogst og andre hogstformer på samme bonitet og med samme tetthet og alder. Det finnes derimot rikelig med erfaringer fra tidligere bledningslignende hogstformer som viste at mengden av virkesskader var stor fordi ungskogen vokste opp under og ved siden av større trær.

Gir kontinuitet i skogtilstanden som kan være positivt for enkelte arter for eksempel hengelavarter.
Gir inntil 20 prosent lågere totalproduksjon enn ved bestandsskogbruk.
Driftskostnadene er generelt større i bledningsskog enn i bestandsskog.
I bratt terreng øker forskjellen i driftskostnader mellom flate- og bledningshogst.

Skjermstillingshogst

Ved skjermstillingshogst settes det igjen mellom 16 og 40 trær pr daa. Skjermstillingshogst er best egnet for å få opp gran eller skyggetålende lauvtrær som bøk.

Skjermtrærne skal både produsere frø og skygge ut vegetasjonen slik at skyggetålende spireplanter av bar eller lauvtrær får redusert konkurranse. Under skjermtrær får de skyggetålende granplantene større sjanse enn lauvtrær, gras og urtevegetasjon. Skjermtrærne bør være store trær med gode kroner og gjerne kvistfrie opp til ca. 4 meter over marka. Gode skjermtrær reduserer både utstrålingen og innstråling, slik at frost og tørkerisikoen vil avta.

Skjermstillingshogst er en meget krevende hogstform hvor skogen må ha god stabilitet og skogeier må gjøre riktig valg til riktig tid. God granforyngelse med skjermstillingshogst er lettest å få til i småbregne- og lågurtskog. Man kan også lykkes i relativt fuktig blåbærskog. I storbregneskogen blir det ofte mye vindfall på grunn av høy grunnvannstand. Risikoen for vindfall i skjermen er et generelt problem ved skjermstillingshogst. Dette kan gi en dårlig foryngelse og vil øke driftskostnadene fordi skjermtrærne må drives ut i flere omganger.

På frodig vegetasjon er det vanskelig å velge en tetthet som holder gress og urter nede, men likevel gir granplantene nok lys.

Avvirkning av skjermen uten å redusere foryngelsens kvalitet er en utfordring. Så snart foryngelsen er tilfredsstillende, skal skjermen fjernes. Foryngelsen ødelegges fordi den blir nedkjørt, men ofte blir også de minste plantene kvalt under tykke lag av bar. Et godt planlagt stikkveisystem og en godt planlagt felling reduserer skadene. Skjermstillingshogst gir større kostnader enn flatehogst.

De største fordeler med skjermstilling er sparte kulturkostnader, som sammen med verditilveksten på skjermtrærne skal settes opp mot ventetiden, økte driftskostnader og en eventuell redusert tetthet i foryngelsen.

Fjellskoghogst

Som i den øvrige skogen, må hogstformene i fjellskogen tilpasses de lokale forholdene. Her er plantene utsatt for frostskader i større grad enn den øvrige skogen. Større hogstflater i skogen opp mot fjellet kan skape kuldeganger og med det et mikroklima som gjør det vanskelig å få opp ny skog etter hogst.

Fjellskogen kan forynges på små felt etter hogst av små hogstflater, med eller uten planting. I fler-sjiktet skog, på vegetasjonstyper med gode etableringsmuligheter, kan bledningshogst brukes. Det er kombinasjonen av disse to hogstformene som ofte kalles fjellskoghogst.

Fjellskogen kan også forynges med frøtrestillingshogst, men vindfallsrisikoen er stor. Både på grunn av stor vindfallsrisiko og lave temperaturer passer skjermstillingshogst ofte dårlig. Lavere temperaturer gjør også at det går lenger tid mellom hvert gode frøår.

Særlig i det øvre skogbandet mot fjellet kan bledningshogst være den eneste forsvarlige hogstform, fordi det her må hogges slik at forandringer i tetthet blir minimal. Like opp mot skoggrensa skal det heller ikke hogges små flater (jf. retningslinjer om hogst i vernskog).

Mellom slike hogster bør det tynnes i tettere, ensaldret skog. På denne måten kan hogsten variere innen små områder og derfor være godt stedstilpasset og tilpasset retningslinjene for hogst i vernskog. Slik hogstføring i fjellskog vil over tid skape en mosaikk av bestand med forskjellig alder, tetthet og utforming.