Trond kjører på en seng av granbar - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Trond kjører på en seng av granbar

Med skogen som arbeidsplass er det viktig å legge igjen så få spor i terrenget som mulig.

Bak spakene har han full kontroll over de trærne han hogger. Diameter og lengder registreres for hvert tre som felles. Når hogstaggregatet glir langs trestammen, gjør kvistekniver at greinene også fjernes.

– Disse legger vi foran hjula i den traseen vi skal kjøre slik at vi får en mer solid vei. Det gir bedre bæreevne i marka, og vi kommer fram på en mer skånsom måte, sier Trond Heggen.

De er alltid to som jobber sammen. Mens Trond hogger, er det lassbærersjåfør, Dag Haugan, som kjører tømmeret ut til veien. I dag er de på jobb i Nannestad Almenning for entreprenør Holmgren AS.

– Ved hjelp av vannkart som viser hvor det er våt og bæresvak mark, kan vi planlegge hvor vi bør krysse bekker og andre fuktige partier. Her har vi bygget en bro for å unngå at masser renner ut i bekken og gir dårligere vannkvalitet, sier Haugan.

Dag Haugan har stor respekt for at maskina hans veier mange tonn, og han prøver å kjøre så skånsomt som mulig. Foto: Hanne Røn Arntsen
Brua ble lagt opp med det samme de begynte å jobbe i området. Den må være solid fordi den skal tåle mange overkjøringer, og den fjernes med en gang hogsten er over. Foto: Hanne Røn Arntsen
Greiner, kvister og røtter brukes til å lage «en seng» som maskinene kjører på for å skåne bakken og unngå dype kjørespor. Foto: Hanne Røn Arntsen

Et av verdens mest bærekraftige skogbruk

Så godt som hele skogbruket i Norge er miljøsertifisert og det stilles derfor en rekke krav til hvordan man skal hogge og stelle i skogen. Disse er listet opp i Norsk PEFC Skogstandard.

– Et av kravpunktene handler om at det skal legges vekt på å unngå kjøreskader som er skjemmende, vanskeliggjør ferdsel, eller kan forårsake vannavrenning og erosjon, sier daglig leder i PEFC Norge, Thomas Husum.

– Man kan for eksempel bygge en midlertidig bru slik Trond og Dag har gjort.

– I områder hvor det er spesielt høy risiko for kjøreskader fordi det er veldig vått og mye mark med dårlig bæreevne, skal hogsten fortrinnsvis skje på frossen eller godt snødekt mark, sier Thomas Husum.

Tar hensyn til friluftslivet

I Norsk PEFC Skogstandard er det også et eget punkt som handler om friluftsliv.

– Intensjonen med kravpunktet er at det skal kunne sikre den enkelte bruker mulighet til ferdsel og naturopplevelse i skog hvor skogeier driver sin næring, sier Husum.

Det dreiers seg blant annet om å ivareta stier og skiløyper, og det å kunne differensiere skogbehandlingen fra tettstednære skogområder til de områder med færre besøkende.

For å ta vare på stiene kan hogstmaskinføreren legge tømmeret over den.
Da unngår man at maskinene kjører i stykker stiene og at det havner hogstavfall der.
Når lassbæreren så laster opp tømmeret, er stiene på nytt tilgjengelige for flotte turer i skogen. Foto: Carsten Pedersen.

Fra grått til grønt

Greinene og kvistene som blir liggende igjen på hogstflata vil brytes ned og fungere som gjødsel for neste generasjon med trær.

– Akkurat når vi hogger, blir det en ganske stor forandring i terrenget. I Norge er det imidlertid pålagt å sørge for foryngelse etter hogst. Så skogen vokser opp igjen i løpet av få år – og den kommer til å stå der i 80-90 år før vi hogger igjen – så dette er en syklus vi kan være stolte av, avslutter Trond Heggen.

Dette var et hogstfelt for 10 år siden. Nå er nye trær på vei opp. Foto: Jan Gaute Lie
Her kan du se hvordan Trond og Dag jobber når de er ute i skogen. Innslaget er laget av Hanne Røn Arntsen og Tyge Møller Christiansen.