Hopp til innholdet arrow_downward

Grunneierrett

Retten til å råde over eiendommen innebærer rett til å utnytte selve grunnen og de ressursene som finnes på eiendommen. Den private eiendomsretten er en grunnleggende verdi for norske skogeiere. Prinsippet "frihet under ansvar" er nedfelt i skogbruksloven, og styrende for skogeiernes forvaltning av egen eiendom.

Norges Skogeierforbund arbeider for at grunneier skal kunne nytte eiendommen på best mulig måte. Det er viktig med rammebetingelser som gi skogeier mulighet til å skaffe seg et godt næringsgrunnlag.

Skogeierforbundet mener det er viktig at myndighetene samarbeider med grunneiere om reguleringer eller tiltak som vil påvirke grunneier og hennes rettigheter. Lykkes man med å få til et godt samarbeid med grunneierne blir saken bedre belyst, saksgangen enklere og resultatet som oftest bedre. Ordningen med frivillig vern, som Skogeierforbundet både tok initiativet til og utviklet, er et godt eksempel på hva samfunnet kan oppnå gjennom frivillighet i stedet for tvang.

Forvaltertanken er en grunnpilar i familieskogbruket. Eiendommen skal overlates i bedre stand enn den var da man selv overtok eiendommen. Dette skaper grunnlag for langsiktighet, investeringer og miljøvennlig forvaltning. Gjennom en felles innsats fra myndigheter og skogbruket er det stående volumet i norske skoger økt fra omlag 300 millioner kubikkmeter til 900 millioner kubikkmeter i løpet av de siste 80 årene. Den årlige tilveksten har økt fra 10 millioner kubikkmeter til 25 millioner kubikkmeter i samme periode. Denne store innsatsen er hovedforklaringen på de fantastiske mulighetene vi i dag har for å høste mer fra skogen, og at skogen har en nettobinding av karbon som tilsvarer om lag halvparten av Norges klimagassutslipp.

Skogeierne har også tatt et stort forvalteransvar når det gjelder miljøverdiene. Praktisk talt hele det norske skogbruket er miljøsertifisert, og det tas konkrete miljøhensyn ved hogst og skjøtsel av skogen. Skogeierforbundet mener at prinsippet om «frihet under ansvar» gir den beste forvaltningen av eiendommen. Ordninger som påfører skogeier begrensinger og økonomisk tap, må det gis kompensasjon for.

Norges Skogeierforbund har utarbeidet et næringspolitisk program, kalt «Skogpolitikk for verdiskaping og klima», som ligger til grunn for vårt daglige arbeid. Å verne om grunneierretten er en av våre hovedprioriteringer. Du finner lenke til dokumentet nederst på siden.

Jaktelev Ole Anton Røyne, Løvenskiold Fossum

Næringsmessig utnytting av utmarka

Det ligger et stort inntekts- og sysselsettingspotensial i utmarka. Jakt, fiske, utleie av husvære og gårdsturisme, kan bidra til å øke næringsgrunnlaget på eiendommen.

Det er ulik praksis av merverdiavgiftsreglene mellom private og offentlige tilbydere av utmarkstjenester. Private tilbydere må betale merverdiavgift, noe offentlige tilbydere slipper. Offentlige tilbydere kan dermed tilby produkter billigere enn de private. Regelverket bør være det samme for alle tilbydere av utmarkstjenester.

Nødvendig motorferdsel ved næringsmessig utøvelse av jakt, fiske, utleie av husvære og tilrettelegging for turer, er i dag ikke definert som næringsmessig motorferdsel, og er dermed avhengig av enkelttillatelser etter motorferdselloven. Det er uheldig at grunneier ikke kan sette opp mindre jakttårn, båtnaust og gapahuker som skal brukes i næringssammenheng uten særskilt tillatelse.

En utvidelse av jakttidene for hjortevilt er viktig med tanke på å utvikle jaktbasert turisme. Det vil gi grunnlag for flere døgn med overnatting og guiding og dermed bedre lønnsomhet.

I forbindelse med behandlingen av Landbrukets Gründermelding (Meld. S nr 31 (2014-2015) tok Norges Skogeierforbund opp en rekke av de sakene som er omtalt ovenfor. Se også lenke nedenfor.

Friluftsmeldingen ble behandlet av Stortinget i 2016. Det manglende grunneierperspektivet i meldingen var noe av det Norges Skogeierforbund tok opp i vårt innspill til Stortinget. Skogeierforbundet understreket at grunneierne må involveres i alle kartleggings- og planleggingsprosesser som berører deres eiendommer. Vi gikk imot at riding og sykling skal kunne skje overalt i utmark uten grunneiers tillatelse. Jakttidene bør utvides og merverdiavgiften bør bli lik for private og offentlige tilbydere av utmarktjenester. Kommersielle friluftsprodukter, som er basert på en grunneiers arealer og infrastruktur, bør kreve grunneiers tillatelse. Grunneier bør dessuten sikres en rimelig godtgjørelse. Lenke til vårt innspill om friluftsmeldinga finner du nederst på siden.

Norges Skogeierforbund har utarbeidet en friluftsbrosjyre i samarbeid med flere andre organisasjoner. Målet er å veilede grunneiere og alle som legger til rette for friluftsliv. Lenke til brosjyren finner du nederst på siden.

Ulv

Våren 2016 ble Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet enige om et ulveforlik. Skogeierforbundet ønsker prinsipielt sett ikke ulv i Norge. Sammen med Norges Bondelag ga vi en rekke innspill til Stortinget om hva som bør gjøres i denne saken. Dessverre fikk vi ikke gjennomslag for vårt prinsipale standpunkt, men en rekke andre av våre forslag ble fulgt opp.

Se felles brev fra Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund.

 

De regionale rovviltnemndene fattet høsten 2016 vedtak om en samlet lisensfellingskvote på 47 ulver, 24 av disse innenfor ulvesonen. Ettersom bestandsmålet var nådd i alle regioner ble alle kvotene satt av rovviltnemndene. Vedtaket ble påklaget. 20. desember 2016 konkluderte lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet med at det ikke er lovhjemmel for å felle fire ulveflokker i Hedmark, og klima- og miljøminister Vidar Helgesen sa nei til lisensjakt på ulvene.

Bakgrunnen for beslutningen om å stoppe lisensjakten var vurderingen fra lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet om at det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentert skadepotensial på husdyr og tamrein. Vurderingen kom som følge av et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Vedtaket skapte sterke reaksjoner i befolkningen, og Norges Skogeierforbund engasjerte seg i saken sammen med en rekke andre organisasjoner og aktører. Sammen med Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) vurderte Norges Skogeierforbund, Klima- og miljødepartementets og Justisdepartementets fortolkning av Naturmangfoldloven og Bern-konvensjonen. Brevet finnes nederst på denne siden.

I debatten som fulgte var det stor uenighet om den juridiske tolkningen, blant annet har professor i rettsvitenskap, Eivind Smith, kritisert departementets tolkning av naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. I løpet av januar 2017 ble det holdt to store demonstrasjoner med krav om at Stortingets ulveforlik må følges opp.

Det massive engasjementet i befolkningen medførte nye debatter om saken i Stortinget, senest 31.01.2017. Da ble partiene bak ulveforliket (Ap, KrF, H og Frp) enige om at loven var for snevert tolket, og de ba regjeringen om å endre rovviltforskriften i samsvar med en bredere fortolkning av loven. Tidsrommet for lisensjakt ble utvidet med seks uker.

Den 14. februar offentliggjorde Klima- og miljødepartementet at det hadde vært i kontakt med en rekke ledende miljø- og folkerettsjurister ved landets universiteter og høyskoler for å få flere vurderinger av Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen i tilknytning til forvaltningen av ulv. Departementet inviterte også andre juridiske miljøer til å komme med innspill, eventuelt på oppdrag fra aktører med interesse i saken

Dette skjedde som følge av at Stortinget har bedt regjeringen om å fremme en sak innen 10. mars 2017 om hvordan forvaltningen av ulv kan gjennomføres i tråd med Stortingets vedtak (i Innst. 330 S (2015-2016)), gjeldende lovverk og internasjonale konvensjoner.

Den 3. mars 2017 fremmet Regjeringen en ny proposisjon til Stortinget, der de foreslo en lovendring som i store trekk var i tråd med det forslaget de kom med 22. februar 2017.

Den 22. februar 2017 kom Klima- og miljødepartementet med forslag om å endre Naturmangfoldloven. Norges Skogeierforbund og flere juridiske miljøer mente lovforslaget ikke ville gi økt handlingsrom for lisensfelling av ulv.

Den 19. april kom Energi- og miljøkomiteens innstilling som forkastet Regjeringens forslag om endring av naturmangfoldloven. Regjeringen ble isteden bedt om å endre rovviltforskriften slik at hjemmelsgrunnlaget ble utvidet med formuleringene i naturmangfoldlovens paragraf 18 c.

Norges Skogeierforbund, har i både i møter og innspill gjentatte ganger påpekt betydningen av å inkludere § 18 c som hjemmel for lisensjakt.

Den 25. april behandlet Stortinget, Energi- og miljøkomiteens innstilling til lovforslaget. Stortingets vedtak var tydelig på at rovviltnemdene måtte gis hjemmel etter hele naturmangfoldlovens paragraf 18. Det betydde blant annet at distriktspolitiske hensyn skulle innføres som hjemmel for lisensjakt. Stortingets vedtak gav tydelige føringer på at hensyn til næringsvirksomhet, jakt, begrenset utfoldelse og generelle psykososiale hensyn måtte kunne tillegges vekt ved vedtak om lisensfelling av ulv.

Den 8. juni ble reviderte rovviltforskrift gjort gjeldene og rovviltnemdene fikk hjemmel etter hele naturmangfoldlovens § 18, såfremt bestandsmålet er nådd.

Norges skogeierforbund har jobbet målrettet for å få til denne forskriftsendringen. Sammen med flere andre organisasjoner har vi arrangert to seminarer om det juridiske handlingsrommet for felling av ulv, blant annet med professor i rettsvitenskap, Eivind Smith og Advokat Stein Erik Stinessen mfl. Seminarene ble arrangert for å holde stortingsrepresentantene løpende oppdatert på konsekvenser av Regjeringens forslag og mulige løsninger for å få til en forvaltning av ulvebestanden. Rundt 20 stortingsrepresentanter stilte på hvert av seminarene.

Den reviderte forskriften gir et langt større handlingsrom for forvaltning av ulv etter Stortingets vedtatte bestandsmål. Endringen vil også gi muligheter for forvaltning av ulv innenfor ulvesonen.

 

Tomtefesteloven

Respekt for grunneiers rettigheter var årsaken til at Norges Skogeierforbund bidro til at tomtefesteloven ble behandlet av Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg i 2012. Tomtefestelovens § 33 gav fester 100 % av verdistigningen av en festet tomt ved forlengelse av en festekontrakt. Domstolen fant at dette var i strid med menneskerettighetene. Loven måtte endres slik at det ble rimelig økonomisk balanse knyttet til verdistigningen av tomta mellom grunneier og fester. Som en følge av dette, endret Stortinget i juni 2015 flere paragrafer i tomtefesteloven, slik at grunneier ble stillet i en mer gunstig posisjon enn tidligere. Disse lovendringene, som ble vedtatt sommeren 2015, innebar en økonomisk forbedring av bortfesters stilling.

Endringene i 2015 omfattet følgende situasjoner:

• Festeavtaler som går ut, og fester krever å forlenge avtalen
• Festeavtaler som allerede er blitt forlenget etter at § 33 ble vedtatt i 2004.

Det er viktig å være klar over at det er satt frister for når en bortfester kan kreve festeavgiften justert:

  • Bortfester må kreve å forhøye festeavgiften etter tomteverdi innen tre år etter forlengelse av avtalen. Oversittes fristen, har toget gått for å regulere festeavgiften etter tomteverdi. Da blir det bare (som vanlig) KPI-justering.
  • For avtaler som allerede er forlenget, skal fristen for å kreve regulering (også kalt engangsløft) være 1. januar 2018.
  • Dersom forskjellen mellom dagens festeavgift og ny festeavgift etter engangsløftet blir mer enn 8000 kroner, skal bortfester ikke kunne kreve den delen av den nye festeavgiften som overstiger dette beløpet (altså eksisterende avgift + 8000) før fra 1. januar 2017.
  • Det gjelder også særregler for om ny eller gammel festeavgift skal legges til grunn for innløsningssum.

Det finnes en mer utførlig omtale av tomtefeste i Skogeierforbundets årsmelding for 2015.

Norges Skogeierforbund skrev felles høringssvar med Norges Bondelag og Norskog da lovendringene ble behandlet i 2015. Dette dokumentet finner du her:

Ole Marius Sillerud, Otto Sillerud Melby gård på Flisa Familieskogbruket

Erstatning ved ekspropriasjon

Ved ekspropriasjon er grunneier i prinsippet sikret full erstatning for sitt økonomiske tap.

I Sverige er det nå innført en ordning som innebærer at grunneier får 25 % i tillegg til full erstatning for det følelsesmessige tapet ved ekspropriasjon av fast eiendom. Dette er i tråd med de internasjonale trendene i erstatningsretten. Dette må også følges opp i Norge ved at erstatningen ved ekspropriasjon økes på samme måte som i den svenske modellen.

Konsesjon, boplikt og priskontroll

Det har vært flere saker vedrørende konsesjonsloven, priskontrollen, jordloven og odelsloven de siste årene. Høyre og Fremskrittspartiet sa i regjeringserklæringen at de ønsket å oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll.

I 2013 sendte regjeringen ut forslag om å oppheve priskontrollen ut på høring. og i juni 2014 ble dette fulgt opp i jf. Prop 124 L (2013-2014). Prop 124 L ble sendt tilbake til regjeringen av Stortinget i februar 2016, samtidig som Stortinget ba regjeringen utrede en rekke forslag. I slutten av juni 2016 sendte Landbruks- og matdepartementet ut et høringsforslag om endringer i lovverket, der de fulgte opp Stortingets bestilling. Høringen viste at et stort flertall gikk imot regjeringens forslag. I april 2017 oversendte regjeringen Prop. 92 L til Stortinget, der de følger opp de fleste av forslagene som var på høring. Stortinget skal behandle saken i løpet av juni 2017. Norges Skogeierforbunds innspill til Stortinget, høringssvar og andre aktuelle dokumenter finner du nederst på siden.

I Regjeringens høringsforslag fra juni 2016 ble følgende foreslått:

  • Arealgrensene for konsesjon, boplikt og odel heves fra 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord til 35 dekar,
  • Priskontrollen oppheves på rene skogeiendommer.
  • For bebygde eiendommer som består av både jord og skog, skal det bare være priskontroll hvis eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord.
  • Det fastsettes på bestemte vilkår et unntak fra plikten til å søke delingssamtykke etter jordloven og plikten til å søke konsesjon hvis ervervet gjelder jord eller skog som skal legges til en annen landbrukseiendom for å styrke driften av den.
  • Det fastsettes på bestemte vilkår unntak fra plikten til å søke delingssamtykke etter jordloven og plikten til å søke konsesjon hvis ervervet gjelder tomt til bolighus, fritidshus eller naust.

I vårt høringssvar, datert 26.09.2016, la Norges Skogeierforbund stor vekt på det personlige eierskapet. De historiske erfaringene viser at personlig og lokalt eierskap sikrer at eiendommen blir godt ivaretatt og vedlikeholdt, og er med på å fremme et aktivt skogbruk. Konsesjonsloven har vært et viktig og effektivt virkemiddel for å sikre nasjonalt, personlig og lokalt eierskap til naturressursene, og må videreføres.

Norges Skogeierforbund erfarer at andre former for eierskap, f.eks. sameie, medfører at eiendommen utnyttes dårligere og at det investeres mindre i eiendommen. Det er et mål for Norges Skogeierforbund at vi har aktive og engasjerte eiere, og krav til personlig eierskap er viktig i denne sammenheng. Dette er årsaken til at Skogeierforbundet ikke ønsker en utvikling der eierskapet til skogressursene flyttes til aksjeselskap.

Skogeierforbundet ønsker et lovverk som stimulerer til aktiv og engasjert forvaltning av skogen. Som i det øvrige landbruket, er det et mål for Skogeierforbundet at skogeierne forvalter sin eiendom slik at den kan gå videre til neste eier i bedre stand. Det er svært viktig å bygge opp den ressursbasen skogen er, ikke minst når man ser på skogens rolle og betydning i klimakampen.

Norges Skogeierforbud mener det er positivt med et skogbruk som har en sammensatt eierstruktur. Samtidig er det naturlig at det skjer endringer i bruksstrukturen, slik at eiendommer blir større. Skogeierforbundet understreker at det viktigste er at skogeier er aktiv og at ressursene utnyttes effektivt, ikke hvor stor eiendommen er.

De regionale skogeiersamvirkene spiller en viktig rolle ved at de gir eierne gode muligheter for å utvikle ressursene på eiendommen og de er avgjørende for å få til en effektiv håndtering av skogens ressurser.

Skogeierforbundet har tidligere gått inn for at priskontrollen for rene skogeiendommer kan oppheves, men har ikke uttalt seg om kombinerte jord- og skogeiendommer. Skogeierforbundet og Bondelaget fremmet et felles forslag om endringer i konsesjonsloven 12.06.2015, der det ble foreslått å redusere skatt ved salg til tilgrensende eiendommer, forenkle fradeling ved salg til naboeiendommer, og ikke ha konsesjonsplikt ved kjøp av naboeiendommer inntil en viss størrelse. Forslaget fra NSF og NB omfattet ikke leie/forpakting.

Oppsummering av saken:

Nedenfor følger en kort oversikt over Regjeringens forslag og Norges Skogeierforbunds standpunkt:

1.Arealgrensene for konsesjon, boplikt og odel heves fra 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord til 35 dekar.
Norges Skogeierforbund tar til etterretning at Stortinget ønsker å heve grensen fra 25 til 35 dekar fulldyrka/overflatedyrka jord.

2.Det innføres en hjemmel for forskrift om beløpsgrense ved priskontroll.
Norges Skogeierforbund støtter dette forslaget.

3.Priskontrollen oppheves på rene skogeiendommer.
Norges Skogeierforbund støtter dette forslaget.

4. For bebygde eiendommer som består av både jord og skog, skal det bare være priskontroll hvis eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord.
Norges Skogeierforbund støtter forslaget om at grensen for priskontroll for bebygd eiendom heves til 35 dekar fulldyrka/overflatedyrka jord. Den samme grensen bør gjelde for ubebygde, kombinerte eiendommer.

5. Det fastsettes på bestemte vilkår et unntak fra plikten til å søke delingssamtykke etter jordloven og plikten til å søke konsesjon hvis ervervet gjelder jord eller skog som skal legges til en annen landbrukseiendom for å styrke driften av den.

Norges Skogeierforbund mener forslaget bør endres. Unntaket bør begrenses til:

  • Eiendommer der ervervet gir mer rasjonell eiendomsstruktur
  • Unntaket bør ikke gjelde eiendommer som forpaktes/leies
  • Det bør settes en øvre grense for hvor mye areal som kan omfattes av unntaket
  • Den som ønsker å benytte unntaket, må selv eie en eiendom på 35 dekar fulldyrka/overflatedyrka jord og/eller mer enn 500 dekar produktiv skog.

6. Det fastsettes på bestemte vilkår unntak fra plikten til å søke delingssamtykke etter jordloven og plikten til å søke konsesjon hvis ervervet gjelder tomt til bolighus, fritidshus eller naust.
Norges Skogeierforbund støtter dette forslaget.

Hele høringssvaret kan leses her:

Regjeringens forslag bygget på vedtak som ble fattet i Stortinget i februar 2016. Da behandlet Stortinget prop. 124 L (2013-2014). Flertallet besluttet å sende saken tilbake til regjeringen. Samtidig ble det flertall for følgende forslag:

  • Et flertall (H, Frp, V, KrF) ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan priskontrollen på rene skogeiendommer kan fjernes.
  • Et annet flertall (H, Frp, V) ber regjeringen vurdere hvordan produktive jord- og skogbruksarealer kan overdras som tilleggsjord til eiendommer som har tilstøtende grenser, ligger i nærheten av, og/eller forpaktes, uten at det skal være nødvendig å søke samtykke til deling eller konsesjon. KrF ønsker dette bare for jordeiendommer.
  • H, Frp og V ber regjeringen om å utrede regler som gjør at skogen på kombinerte jord- og skogeiendommer kan unntas fra priskontroll

I etterkant av Stortingets vedtak i februar 2016, ble det sendt ut nytt rundskriv, datert 23.03.2016, fra Landbruks- og matdepartementet. I rundskrivet heves grensen for når priskontrollen for bebygde landbrukseiendommer slår inn fra 2,5 til 3,5 millioner kroner.
Tidligere statsråd Listhaugs brev, der hun ba forvaltningen se bort fra priskontrollen, er trukket tilbake. Stortinget har fastslått at bestemmelsene om priskontroll skal følges.

Skogeierforbundet og Bondelaget hadde et felles utspill 12.06.2015, der det ble foreslått å redusere skatt ved salg til tilgrensende eiendommer, forenkle fradeling ved salg til naboeiendommer, og ikke ha konsesjonsplikt ved kjøp av naboeiendommer inntil en viss størrelse. Forslaget fra Skogeierforbundet og Bondelaget omfattet ikke forpakting.

Prop L 92 (april 2017):

I forbindelse med behandling av prop. L 92, har Skogeierforbundet gitt skriftlig innspill til Stortinget. Brevet vårt er datert 11. mai 2017, og finnes nederst på siden. Skogeierforbundet følger opp de standpunkt vi har hatt tidligere. Nedenfor følger en omtale av de mest sentrale forslagene.

Arealgrenser:

Skogeierforbundet har tatt til etterretning og legger til grunn at det er et flertall på Stortinget for å øke arealgrensen til 35 dekar.

Priskontroll:

Skogeierforbundet støtter forslaget om at priskontrollen på rene skogeiendommer avvikles.

Skogeierforbundet har tatt til etterretning og legger til grunn at eiendommer med både jord og skog skal ha priskontroll hvis eiendommen består av mer enn 35 dekar jord dersom eiendommen er bebygd. Kriteriet om at priskontroll skal skje dersom jord/skogeiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, fjernes.

Skogeierforbundet støtter regjeringens forslag om at det skal være priskontroll  for alle ubebygde eiendommer med både jord og skog, uavhengig av eiendommens størrelse.

Unntak for erverv av tilleggsjord/skog:

Skogeierforbundet støtter regjeringens forslag til unntak dersom man i tillegg til kriteriene som regjeringen foreslår, setter en øvre arealgrense for eiendommen som erverver eier fra før. Det er et mål for Skogeierforbundet at unntaket utformes slik at man unngår landsamling, altså at store områder samles på en eierhånd.

Skogeierforbundet mener at det også skal være en behandling etter delingsbestemmelsen i jordloven, for å sikre at ervervet faktisk gir en rasjonell enhet.

Regjeringens kriterier:

  • Eiendommene har felles grense
  • Erverver har en eiendom med mer enn 35 dekar jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog
  • Driveplikten er oppfylt
  • Det er inngått skriftlig avtale mellom selger og erverver
  • Selger beholder tun med bolighus og en tomt på inntil 5 dekar.

Både denne gangen og tidligere har Skogeierforbundet valgt å ikke uttale seg om forslag som bare gjelder jord-areal, herunder driveplikt.

 

For temaer som Naturmangfoldlov, prioriterte arter og utvalgte naturtyper og Naturtyper i Norge, se egen side her om Skogbruk og sertifisering.