Grunneierrett - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Grunneierrett

Retten til å råde over eiendommen innebærer rett til å utnytte selve grunnen og de ressursene som finnes på eiendommen. Den private eiendomsretten er en grunnleggende verdi for norske skogeiere. Prinsippet «frihet under ansvar» er nedfelt i skogbruksloven, og styrende for skogeiernes forvaltning av egen eiendom.

Norges Skogeierforbund arbeider for at grunneier skal kunne nytte eiendommen på best mulig måte. Det er viktig med rammebetingelser som gi skogeier mulighet til å skaffe seg et godt næringsgrunnlag.

Skogeierforbundet mener det er viktig at myndighetene samarbeider med grunneiere om reguleringer eller tiltak som vil påvirke grunneier og hennes rettigheter. Lykkes man med å få til et godt samarbeid med grunneierne blir saken bedre belyst, saksgangen enklere og resultatet som oftest bedre. Ordningen med frivillig vern, som Skogeierforbundet både tok initiativet til og utviklet, er et godt eksempel på hva samfunnet kan oppnå gjennom frivillighet i stedet for tvang.

Forvaltertanken en grunnpilar

Forvaltertanken er en grunnpilar i familieskogbruket. Eiendommen skal overlates i bedre stand enn den var da man selv overtok eiendommen. Dette skaper grunnlag for langsiktighet, investeringer og miljøvennlig forvaltning. Gjennom en felles innsats fra myndigheter og skogbruket er det stående volumet i norske skoger økt fra omlag 300 millioner kubikkmeter til 900 millioner kubikkmeter i løpet av de siste 80 årene. Den årlige tilveksten har økt fra 10 millioner kubikkmeter til 25 millioner kubikkmeter i samme periode. Denne store innsatsen er hovedforklaringen på de fantastiske mulighetene vi i dag har for å høste mer fra skogen, og at skogen har en nettobinding av karbon som tilsvarer om lag halvparten av Norges klimagassutslipp.

Skogeierne har også tatt et stort forvalteransvar når det gjelder miljøverdiene. Praktisk talt hele det norske skogbruket er miljøsertifisert, og det tas konkrete miljøhensyn ved hogst og skjøtsel av skogen. Skogeierforbundet mener at prinsippet om «frihet under ansvar» gir den beste forvaltningen av eiendommen. Ordninger som påfører skogeier begrensinger og økonomisk tap, må det gis kompensasjon for.

Konsesjon, boplikt og priskontroll

Norges Skogeierforbunds prinsipielle utgangspunkt er at vi legger stor vekt på det personlige eierskapet. De historiske erfaringene viser at nasjonalt, personlig og lokalt eierskap sikrer at eiendommen blir godt ivaretatt og vedlikeholdt, og er med på å fremme et aktivt skogbruk. Konsesjonsloven har vært et viktig og effektivt virkemiddel for å sikre nasjonalt, personlig og lokalt eierskap til naturressursene, og må videreføres.

Skogeierforbundet støttet at priskontrollen for rene skogeiendommer ble opphevet.

Norges Skogeierforbund erfarer at andre former for eierskap, f.eks. sameie, medfører at eiendommen utnyttes dårligere og at det investeres mindre i eiendommen. Det er et mål for Norges Skogeierforbund at vi har aktive og engasjerte eiere, og krav til personlig eierskap er viktig i denne sammenheng. Dette er årsaken til at Skogeierforbundet ikke ønsker en utvikling der eierskapet til skogressursene flyttes til aksjeselskap.

Skogeierforbundet ønsker et lovverk som stimulerer til aktiv og engasjert forvaltning av skogen. Som i det øvrige landbruket, er det et mål for Skogeierforbundet at skogeierne forvalter sin eiendom slik at den kan gå videre til neste eier i bedre stand. Det er svært viktig å bygge opp den ressursbasen skogen er, ikke minst når man ser på skogens rolle og betydning i klimakampen.

Norges Skogeierforbud mener det er positivt med et skogbruk som har en sammensatt eierstruktur. Samtidig er det naturlig at det skjer endringer i bruksstrukturen, slik at eiendommer blir større. Skogeierforbundet understreker at det viktigste er at skogeier er aktiv og at ressursene utnyttes effektivt, ikke hvor stor eiendommen er.

Dødsbo i landbruket

Mange landbrukseiendommer har blitt liggende uvirksomme som dødsbo rundt om i Norge. Skogeierforbundet har ment at dette er svært uheldig, og tatt opp saken med Storting og regjering.

I 2020 fikk vi gjennomslag for våre synspunkt. Stortinget vedtok enstemmig å endre arveloven, og å sette en tidsfrist på 3 år for å gjøre opp dødsbo på landbrukseiendommer.

Ulv

Skogeierforbundet ønsker prinsipielt sett ikke ulv i Norge. Forvaltningen av ulv har skapt mye debatt de siste årene. Våren 2016 ble Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet enige om et ulveforlik. I 2017 ble rovviltforskriften endret, og det kom tydelige føringer fra Stortinget om at handlingsrommet i naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen skulle utnyttes slik at ulveforliket i Stortinget med bestandsmålet følges opp.

I ettertid har Rovviltnemdene i region 4 og 5 fattet fire vedtak om felling av ulverevir basert på den nye hjemmelen i naturmangfoldloven. Alle de fire vedtakene har blitt påklaget og delvis omgjort av Klima- og miljødepartementet. Selv om man ikke har fått et uttak som kan bringe bestanden ned på bestandsmålet, er det over flere år gitt fellingstillatelser som har bidratt til å begrense antall ulv.

Skogeierforbundet er med i Naturbruksalliansen. Følgende organisasjoner står bak Naturbruksalliansen: Norges Bondelag, Norges Bonde- og småbrukarlag, Norsk sau og geit, Norges Skogeierforbund, Norskog, Glommen Skog SA, Norsk almenningsforbund, Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk og Norges Jeger- og fiskerforbund i Hedmark, Østfold, Oppland og Akershus.

Tomtefesteloven

Respekt for grunneiers rettigheter var årsaken til at Norges Skogeierforbund bidro til at tomtefesteloven ble behandlet av Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg i 2012. Tomtefestelovens § 33 gav fester 100 % av verdistigningen av en festet tomt ved forlengelse av en festekontrakt. Domstolen fant at dette var i strid med menneskerettighetene. Loven måtte endres slik at det ble rimelig økonomisk balanse knyttet til verdistigningen av tomta mellom grunneier og fester. Som en følge av dette, endret Stortinget i juni 2015 flere paragrafer i tomtefesteloven, slik at grunneier ble stillet i en mer gunstig posisjon enn tidligere. Disse lovendringene, som ble vedtatt sommeren 2015, innebar en økonomisk forbedring av bortfesters stilling.

Ole Marius Sillerud, Otto Sillerud Melby gård på Flisa Familieskogbruket

Erstatning ved ekspropriasjon

Ved ekspropriasjon er grunneier i prinsippet sikret full erstatning for sitt økonomiske tap.

I Sverige er det innført en ordning som innebærer at grunneier får 25 % i tillegg til full erstatning for det følelsesmessige tapet ved ekspropriasjon av fast eiendom. Dette er i tråd med de internasjonale trendene i erstatningsretten. Skogeierforbundet mener at dette må følges opp i Norge ved at erstatningen ved ekspropriasjon økes på samme måte som i den svenske modellen.

Næringsmessig utnytting av utmarka

Det ligger et stort inntekts- og sysselsettingspotensial i utmarka. Jakt, fiske, utleie av husvære og gårdsturisme, kan bidra til å øke næringsgrunnlaget på eiendommen.

Det er ulik praksis av merverdiavgiftsreglene mellom private og offentlige tilbydere av utmarkstjenester. Private tilbydere må betale merverdiavgift, noe offentlige tilbydere slipper. Offentlige tilbydere kan dermed tilby produkter billigere enn de private. Regelverket bør være det samme for alle tilbydere av utmarkstjenester.

Nødvendig motorferdsel ved næringsmessig utøvelse av jakt, fiske, utleie av husvære og tilrettelegging for turer, er i dag ikke definert som næringsmessig motorferdsel, og er dermed avhengig av enkelttillatelser etter motorferdselloven. Det er uheldig at grunneier ikke kan sette opp mindre jakttårn, båtnaust og gapahuker som skal brukes i næringssammenheng uten særskilt tillatelse.

En utvidelse av jakttidene for hjortevilt er viktig med tanke på å utvikle jaktbasert turisme. Det vil gi grunnlag for flere døgn med overnatting og guiding og dermed bedre lønnsomhet.