Klimatiltak i skog – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Klimatiltak i skog

Miljødirektoratets rapport «Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling» dokumenterer hvilken avgjørende rolle skogen må spille på veien mot lavutslippssamfunnet.

Klimagevinsten ved økt bruk av trevirke i Norge

Det er i Miljødirektoratets rapport utviklet tre tiltakspakker:

  1. Tiltak med en tiltakskostnad under 500 kr per tonn CO2-ekvivalent og som er vurdert å være mindre krevende å gjennomføre. Totalt vil pakken redusere utslippene med 6,4 tonn CO2-ekv. i 2030 (sammenliknet med referansebanen).
  2. Tiltak med tiltakskostnad opp til 1500 kr per tonn CO2-ekv. som er vurdert som mindre eller middels krevende å gjennomføre. Totalt vil pakken redusere utslippene med 11,6 tonn CO2-ekv. i 2030 (sammenliknet med referansebanen).
  3. Tiltakspakke 3 inkluderer alle kvantifiserte tiltak – også dem med en tiltakskostnad på mer enn 1500 kr per tonn CO2-ekv. og er vurdert som mer krevende å gjennomføre. Totalt vil pakken redusere utslippene med 16,5 tonn CO2-ekv. i 2030 (sammenliknet med referansebanen).

Tiltak som vil kreve bruk av biomasse fra skogen, representerer utslippsreduksjoner på henholdsvis 1,6 mill. tonn CO2, 4,0 mill. tonn CO2 og 6,7 mill. tonn CO2 i de tre tiltakspakkene.

De viktigste tiltakene (og som krever de største råstoffvolumene) er knyttet til å erstatte fossilt drivstoff og olje. Det ligger imidlertid også et potensiale i økt bruk av trevirke i metallindustrien (tilsvarer et råstoffbehov på 0,5 millioner m3 trevirke). Effekten av tiltakene som er basert på økt bruk av biomasse er vist i følgende tabell:

 

Tiltaks-pakke 1 Tiltaks-pakke 2 Tiltaks-pakke 3
Økt bruk av biobrensel i sementindustrien 94.000 94.000 94.000
Økt andel trekull i ferrosilisiumindustrien 150.000 150.000
Økt andel trekull i silisiumkarbidindustrien 8.800 8.800
Energikonvertering i industrien 189.500 220.500 309.500
Biodrivstoff til veitransport 1.092.000 2.183.000 4.366.000
Biodrivstoff i andre mobile kilder 204.000 409.000
Bruk av vegetabilsk olje på lasteskip 36.000 182.000 182.000
Bruk av vegetabilsk olje i fiskeflåten 139.000 693.000 693.000
Fjernvarme: Erstatte fossil olje med biodiesel/olje 36.000 36.000
Biodrivstoff til innenriks luftfart 258.000 516.000
Sum  1.550.500 4.029.300 6.734.300
Totalt i tiltakspakkene 6.400.000 11.600.000 16.500.000
Andel bio i tiltakspakkene 24 % 35 % 41 %

 

De tiltakene som er vurdert i Miljødirektoratets rapport gir grovt sett et redusert klimagassutslipp på snaut 0,5 tonn CO2 per m3 brukt trevirke. Råstoffet vil være trevirke som ikke er anvendbart til mer høyverdige produkter.

Det er grunn til å peke på at tiltakspakkene er knyttet til det norske utslippsregnskapet. I dette regnskapet gir det ikke direkte utslag å bruke klimavennlige produkter/materialer i stedet for produkter som har store klimagassutslipp i selve produksjons-/fremstillingsprosessen (med mindre dette fører til redusert produksjon av produktene i Norge). Dette innebærer f.eks. at utslippsreduksjoner ved økt bruk av tre i stedet for betong, stål og aluminium ikke synliggjøres i det norske klimaregnskapet, og derfor ikke er vurdert i Miljødirektoratets rapport. Tiltaket vil imidlertid gi seg utslag i andre utslippssektorer (som transport, industri m.v.).

Globalt er gevinsten stor. Det samme vil være tilfelle for en rekke andre trebaserte produkter som emballasje, trekompositter og andre bioraffineriprodukter (alt som kan produseres av olje kan også baseres på trevirke som råstoff), og ved bruk av trevirke som brensel for å erstatte bruk av elektrisitet.

Bruken av den delen av tømmeret som har høyest kvalitet til materialer, gir den aller største klimagevinsten. I gjennomsnitt vil økt bruk av tre redusere klimagassutslippene med 1,6 tonn CO2 per m3 trelast. I St.meld. nr 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, er det lagt til grunn at det er mulig å øke den årlige produksjonen av trelast med 1,25 millioner m3. En slik økning vil redusere de globale klimagassutslippene med 2 millioner tonn CO2.

Opptak av CO2 i skog i Norge

Det årlige opptaket av CO2 (årlig endring av karbonlageret i skog) er for tiden svært høyt (25-30 millioner tonn CO2). Dette er et resultat av målrettet arbeid for å bygge opp skogressursene i Norge, spesielt etter 2. verdenskrig. I perioden 1955-1990 ble det årlig i gjennomsnitt plantet mer enn 70 millioner planter. Til sammenlikning plantes det nå omtrent 30 millioner planter per år.

Den årlige tilveksten i norske skoger har som et resultat av disse investeringene økt fra 10 til 25 millioner m3 i løpet av de siste 80 årene. Hogsten har derimot vært relativt stabil da den «nye» skogen med høy tilvekst først nå begynner å bli hogstmoden. Dette har ført til en formidabel økning av kubikkmassen og karbonlagrene i norske skoger. Den årlige økningen av karbonlagrene (skogopptaket) vil imidlertid måtte bli mindre når resultatet av skogkulturinvesteringene nå bli høstet. Likevel viser framskrivninger et betydelig skogopptak i hele dette århundre, selv om det vil synke fra dagens nivå på 25-30 millioner tonn CO2 til 10-15 millioner tonn mot slutten av århundret.

På samme måte som investeringene i skogkultur i forrige århundre har vært avgjørende for skogproduksjonen (tilveksten) og CO2-opptaket i skog i dag, vil de investeringer som gjøres i skogkultur i årene framover være avgjørende for tilveksten og CO2-opptaket i andre halvdel av dette århundre. Gjennom skogplanteforedling, planting, ungskogpleie og aktiv tynning vil en også kunne skape en skog med større gjennomsnittsdimensjoner og bedre virkeskvalitet. Dette vil både øke verdien av tømmeret og redusere driftskostnadene i skogbruket. Dette vil styrke skogens muligheter til å spille en viktig rolle i lavutslippssamfunnet.

Miljødirektoratet har i rapporten «Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling» kvantifisert effektene av å gjennomføre klimaforlikets tiltak for å øke opptaket i skog (tonn CO2):

Opptak 2030 Opptak 2050 Opptak 2100
Planting av skog på nye arealer 138.000 1.806.000 990.000
Gjødsling av skog (100.000 dekar årlig) 270.000 270.000 270.000
Skogplanteforedling 1.000 232.000 1.448.000
Økt plantetetthet 45.000 669.000 352.000
Sum 454.000 2.977.000 3.060.000

 

Framskrivningene til Miljødirektoratet viser at et bærekraftig skogbruk der klimaforlikets signaler om planting av skog på nye arealer, tettere planting, gjødsling og skogplanteforedling også er fulgt opp, vil øke karbonlageret i skog med omtrent 1,5 milliarder tonn CO2 fram til 2100. Dette vil være et relativt stabilt lager som vil bidra til en lavere stabilisert konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på lang sikt, noe som er avgjørende for å kunne begrense den globale oppvarmingen.

Tiltakene vil dessuten øke den årlige skogproduksjonen med omtrent 1,5 millioner m3 over tid. Dette vil gi grunnlag for økt bruk av trevirke for all framtid.

Det er også grunn til å peke på at potensialet er større enn det Miljødirektoratet har beregnet. Det er f.eks. mulig å øke ambisjonene for tilplanting av skog på nye arealer. Effekten av skogplanteforedling kan også bli langt større. Miljødirektoratet har forutsatt en foredlingsgevinst på 10 %. Den kan bli så mye som 25 %.

På kort sikt er det mulig å øke skogens karbonlagre kraftig dersom en lar skogen stå i stedet for å høste av den. Vern vil imidlertid innebære av skogen ikke vil kunne bidra med biomasse som kan erstatte bruk av fossile ressurser og dermed redusere klimagassutslippene. Det er tilførselen av fossilt CO2 inn i det naturlige kretsløpet som må stoppes dersom den globale oppvarmingen skal kunne begrenses til 2 grader. En løser dermed ikke den grunnleggende klimautfordringen ved å la skogen stå.

Mens det karbonlageret som kan bygges opp gjennom et aktivt skogbruk vil kunne være relativt stabilt og robust mot klimaendringer, vil en vernestrategi innebære at det bygges opp et svært ustabilt lager. Vern vil kunne innebære en temporær omplassering av karbon innen det naturlige kretsløpet, men det vil være en stor risiko for at dette kan bli en klimabombe for framtidas generasjoner.

I rapporten M-519/2016 «Vern eller bruk av skog som klimatiltak» har da også Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og NIBIO konkludert med at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak.